Hva er det med familien?

To nye filmer viser på hvert sitt glimrende vis at det alltids finnes en familie som er verre enn din.

For fem år siden skulle regissør Noah Baumbach lage tv-serie for HBO basert på Jonathan Franzens roman Korrigeringer. Utgangspunktet kunne ikke vært bedre: Baumbach hadde allerede laget to filmer hvor familiens feilkoblinger var skildret med ømhet og satiriske undertoner – The Squid and the Whale og Margot at The Wedding – mens Franzen hadde skrevet en av vår tids fineste familieskildringer. Likevel valgte HBO å droppe serien. Noah Baumbach fortalte siden i et intervju at materialet rett og slett ble for komplekst og at han selv ikke følte seg komfortabel med tv-mediet. Da hans niende film The Meyerowitz Stories (New and Selected) hadde premiere, var det likevel med Netflix som distributør og med et innhold som på overflaten har mange likhetstrekk med Franzens roman.

Noah Baumbach instruerer Dustin Hoffman på settet til The Meyerowitz Stories (New and Selected) som ikke er blitt noen kinofilm, men distribueres av Netflix. Filmen ble like fullt tildelt filmkritikerprisen Palm Dog i Cannes i år. Foto: Netflix

I The Meyerowitz Stories møter vi tre voksne barn som strever med å forholde seg til opphavet, akkurat som hos Franzen. Ut over dette er vi i Baumbachs lett gjenkjennelige univers: På Manhattan blant akademikere og kunstnere i gamle hus med fete bokhyller og passe store nevroser. Harold (Dustin Hoffman) er er skulptør, underviser i kunstfag på universitetet og har ett barn fra hvert av sine tre første ekteskap. Hans nåværende kone (Emma Thompson) er stemor til dem alle: Den barnløse Jean (Elizabeth Marvel), den fallerte musikeren Danny og yngstesønnen Matthew, jurist med eget firma og en sønn han stort sett kommuniserer med på FaceTime.

Ben Stiller, Adam Sandler og Elizabeth Marvel som Meyerowitz-søsknene. Sandler får tatt ut et register i denne rollen man knapt ante at han hadde, mens Marvel er helt ugjenkjennelig fra rollene som henholdsvis presidentkandidat og president i House of Cards og Homeland. Foto: Netflix

Mesteparten av tiden kaver denne familien rundt i sitt eget hverdagsliv, de spiser middag, blåskjellene åpner seg ikke, ingen tør si noe, noen putter et skjell i veska, de snakker rundt hverandre, ingen hører på, ingen bryr seg, trøste og bære, tenker man når man ligger der på sofaen, hvor skal vi med alt dette? Og likevel: Jeg koste meg underveis. Jeg lo. Jeg følte sympati. Jeg tenkte: Herregud, så dumme de folka er. Det gjorde selvsagt godt å tenke det. Vi er dumme i vår familie også, men vi er ikke dumme.

Far (Dustin Hoffman) og sønn (Ben Stiller) gjør et velmenende og veldig morsomt forsøk på å spise lunsj sammen. De mislykkes ett hundre prosent. Foto: Netflix

Et par dager senere så jeg Michael Hanekes nye film Happy End, som også har familien som utgangspunkt. Vi er ikke lenger på Manhattan, men i et herskapshus  i den franske havnebyen Calais. Ved enden av bordet sitter 84 år gamle George sammen med avkommet: Datteren Anne, som har tatt over familiefirmaet, sønnen Thomas, fraskilt kirurg, svigerdatteren Anaïs og dattersønnen Pierre. Til huset kommer også barnebarnet Eve, Thomas’ 13 år gamle datter fra første ekteskap, etter at moren hennes er lagt inn på sykehus etter en overdose medikamenter. Her kunne vi funnet en alliert å heie på i all den dunkle dramatikken, men nei. Filmen begynner med at Eve forgifter hamsteren sin og legger det ut på Snapchat. Og det er bare begynnelsen.

Familiens overhode George spilles av Jean-Louis Trintignant, som mange vil huske fra Hanekes forrige film Amour – som det for øvrig referes til i denne.

Haneke slipper oss aldri helt inn på noen av karakterene han skildrer. Vi står på utsiden og betrakter dem, noen ganger helt bokstavelig idet kamera befinner seg langt unna det som skjer mens dialogen drukner i trafikk eller fuglesang. Viktig – ofte rystende – informasjon blir levert i bisetninger, helt uten forvarsel. En av filmens innledende scener, hvor det går et ras på en byggeplass, blir fortalt gjennom et overvåkningskamera. Andre historier rulles ut på Facebook. Det er ikke én historie vi ser på. Det er mange små historier, viklet inn i hverandre i mange ulike kanaler.

Og sånn er det jo å leve i en familie. Det er ulike virkeligheter, side om side. Hva vet jenta som sitter nedsunket i en YouTube-video om sin bestefars dødslengsel inne på arbeidsrommet?

Happy End er ikke en av Hanekes beste filmer, og The Meyerowitzs Stories er heller ikke på høyden med det fineste Baumbach har laget, men de er likevel så fremragende filmskapere at resultatet blir bedre enn veldig mye annet. Begge filmene mangler en tydelig tematikk og er uten åpenbare hovedpersoner; alle karakterene er like viktige, dermed blir ingen det. Likevel er summen av alt dette severdig, overraskende morsomt og uforklarlig underholdende.

Isabelle Huppert som kjølig forretningskvinne som trues med rettsak i Happy End. Når far George begynner å bli surrete, er det hun som styrer familien. Foto: Arthaus

Jeg tror det skyldes noe så enkelt som dette: Vi har alle en familie. Noen har født oss og bragt oss inn i verden, vi kommer alle fra andre mennesker. De færreste av oss har reelle erfaringer med biljakter eller eksplosjoner, men opplevelsen av en slektning som kommer inn i et familieselskap i ukontrollerbar fart, den kjenner vi. Det er dette som er dramatikken i de flestes liv: Den subtile fornærmelsen pakket inn i borgerlig høflighet, den såre betroelsen som aldri blir tatt imot og anerkjent, snublende kjærtegn som ikke blir satt pris på eller engang lagt merke til.

For mange av oss er familiedramaet det eneste dramaet vi opplever. Det kan virke lite, men føles stort. Enda større er det når mennesker som ligner på oss knuser bilvinduer og ødelegger mors forlovelsesmiddag, slik vi selv kanskje har drømt om i små øyeblikk. Det ville vi selvsagt aldri gjort. Derfor er det deilig å se på at andre gjør det, uten at det får konsekvenser for oss.

The Meyerowits Stories (New and Selected) kan strømmes på Netflix nå. Happy End har kinopremiere 2. juledag. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *