Tilbake til fremtiden

En titt inn i 2018 på Oslo Design Fair.

I sommer sto jeg i en liten butikk i Frankrike med en brodert pute i hånden som jeg syntes var kjempefin. Akkurat det gjorde meg usikker. Var jeg begynt å bli gammel? I tillegg måtte jeg erkjenne at jeg likte de tre mønstrene som kjempet om oppmerksomheten på hotellrommet mitt, det ene mer gammelmodig enn det andre. Først denne helgen innså jeg at jeg bare er et lite menneske som beveger meg i takt med tiden, og at det eneste som ville være mer tidsriktig enn å kjøpe en brodert pute var om jeg broderte den selv.

Onsdag åpnet høstens Oslo Design Fair, og jeg har hatt den fine jobben med å moderere det faglige programmet på messen. Gjennom fire dager med foredrag har jeg hørt designere, arkitekter og ikke minst trendforskere snakke om hva folk kommer til å omgi seg med i nærmeste fremtid. Her er en liten oppsummering:

Poetiske interiører

Dette var et begrep som gikk igjen både under foredragene og i hovedutstillingen på messen. Det er sånt som kan få en litteraturelsker til å vri seg på stolen – skal interiørdesignerne også lage poesi nå? – men midt i utstillingen hadde stylistene Kirsten Visdal og Per Olav Sølvberg bygget et rom som faktisk fortjente den betegnelsen. Det var et mørkteblått kjøkken med bare noen få lyskilder hvor stemningen var nærmest sakral – ikke ulikt de vakre, men urovekkende interiørene i tv-serien The Hand Maid’s Tale.

Detalj fra utstillingen som Per Olav Sølvberg og Kirsten Visdal har kuratert på høstens Oslo Design Fair, som viser hovedtendensene for 2018. Til venstre et rom i hjemmet til Frama-gründer Niels Strøyer Christophersen som besøkte messen og fortalte om sine prosjekter. Foto: Inger Marie Grini og Ditte Isager.

Den varme minimalismen som denne poesien ofte synes å springe ut fra var også ett av hovedpunktene til Gemma Riberti fra trendbyrået WGSN. Den er sparsom og nedtonet, men kan godt ha mørke farger og nikk til det overdådige. Enkeltgjenstander får mer plass fordi vi kjøper mindre og er mer kresne, og vi blir mer knyttet til de tingene vi velger. Rommene våre blir historiefortellere hvor tingene sier noe både om seg selv, sin opprinnelse og om oss som eier dem.

Fra tendens-utstillingen på Oslo Design Fair. Kjøkken fra Frama, veggene er malt i Farrow & Balls Down Pipe. Jeg elsker det lille bildet med nonnen som titter ned på det moderne kjøkkenet. Styling: Kirsten Visdal og Per Olav Sølvberg. Foto: Inger Marie Grini.

Håndverksstruktur  

”Crafted tactility” kalte trendanalytiker Gemma Riberti dette, et begrep som ikke er helt enkelt å oversette til norsk. Det hun mener (tror jeg), er følelsen av å betrakte et møbel eller en bruksgjenstand og nærmest kunne se hvordan den er blitt til – små ujevnheter i en krukke som er laget for hånd eller måten naturmaterialene beveger seg på i en stol som er flettet av et menneske.

Teppene til spanske Nanimarquina er laget for hånd i India og Pakistan. Du får dem blant annet hos Vitra i Oslo.

Det er her den broderte puten jeg snakket om innledningsvis kommer inn i bildet, for både broderier, vev, strikk og kurvfletting er teknikker som for alvor er tilbake. Det gjør også at man bærer over med skjønnhetsflekkene – beautiful imperfections som Riberti kalte det – og heller tillegger skavankene verdi i seg selv.

Det danske firmaet Knabstrup har laget keramikk siden 1897. Vasen Plateau finnes både som unika-modell (på bildet), en mellomstor versjon i et begrenset opplag og en mindre versjon som er volumprodusert og koster rundt 500 kroner.

Naturen flytter inn

De grønne plantene har for lengst blitt tatt inn i stuene våre igjen etter å ha vært uglesett gjennom store deler av 90- og 2000-tallet. Kaktusene, fichusene og monstera-plantene vil fortsatt være det urbane menneskets bestevenn, men naturen kommer til uttrykk også på andre måter.

Stor veggplansje med tropisk motiv fra nederlandske HK Living.

Hjemme hos meg bor det også en del planter, men for å være ærlig synes jeg det er litt strevsomt med alle disse grenene som brer om seg og pottene som må vannes hele tiden. Heldigvis finnes det andre måter å ta naturen inn i stua på, og de gjør seg stadig mer gjeldende. En måte er gjennom botaniske trykk og mønstre, som var over alt på messen (et tips i Oslo er museumsbutikken til Naturhistorisk museum som selger ut gamle blomsterplansjer) eller overdådige tapeter og veggmalerier. Det siste er ikke akkurat noen billig løsning, men du slipper i det minste å vanne dem, da.

Hadde jeg vært rik skulle jeg fått laget et veggmaleri hjemme hos meg slik Dan Barger har gjort i restauranten Le Cou Cou i New York. Veggmaleriet er basert på landskapene til den franske kunstneren Hubert Robert. Foto. Ditte Isager

Bruk restene

Mange av foredragene i år hadde en spesiell vri på temaet bærekraft, nemlig det å nyttiggjøre seg overskuddsmaterialer som tradisjonelt havner i søppelbøtta. Det være seg stoffrester, knust glass eller gamle sykkelrammer. Gjennom å ta disse i bruk i produksjon reduseres både avfallet og ressursene utnyttes mer effektivt.

Panelet Lily og puten Recouver av Hallgeir Homstvedt og Runa Klock er laget av restmaterialer fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og er en del av utstillingen “Everything is Connected.” Til høyre: Kolleksjonen “Åkerlapp” en serie små linprodukter laget av det svenske designstudioet Note med restmaterialer fra Växbo Lin. Foto: Lasse Fløde og Note.

Den norske designeren Runa Klock fortalte om firmaet Retour, hvor de redder gamle sykler fra alt fra containere og loppemarked og lapper dem sammen til strøkne, klassiske tohjulinger. Klock har også laget puter av restmateriale fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik  i samarbeid med Hallgeir Homstvedt. Ikea har det siste året lansert flere produkter av alt som havner på gulvet, blant annet et kjøkken av resirkulerte plastflasker og treverk og vaser av forkastede B-vareprodukter. Gjenbruk praktiseres på stadig mer kreative måter for hvert år som går, mens avfallsdyngene våre forhåpentlig blir mindre.

Serviset Backig som Ikea lanserer denne måneden er laget av rester fra IKEA-fabrikken som er smeltet om og tilsatt flytende pigment.

Teatralsk overdådighet

Du har kanskje lært en regel om at du ikke skal ha altfor mange mønstre og farger som konkurrerer med hverandre i ett og samme rom? Den kan du glemme nå. I fremtiden blir vi modigere, sa Gemma Riberti, og kaster gjerne sammen fem-seks ulike fargerike mønstre som gjør hjemmet ditt til en eneste stor bukett. Bland gjerne stilekpoker og eksperimenter med tyngre materialer og mørkere farger. Tips til de som trenger en brukermanual: Bla i sidene til magasinet Cabana, en overdådighet i seg selv med sine stofftrukne forsider. Det koster omtrent en krone per side, men det er verdt hver eneste en.

Til venstre: Interiøret i Soho House i Istanbul. Til høyre: En forside av Cabana magazine laget i samarbeid med Guccis sjefdesigner Alessandro Michele.

 Skulpturelle objekter

I 2012 grunnla danske Kristina Dam sitt designstudio med utgangspunkt i en serie grafiske illustrasjoner hun hadde laget. Bakgrunnen var ønsket om at også vanlige folk skulle ha råd til noe fint å henge på veggen. I dag har hun utvidet virksomheten til en lang rekke objekter – lamper, bord, hyller – som alle har det til felles at de er tenkt som skulpturer. Faktisk sa Kristina Dam da hun snakket under Oslo Design Fair at hun først var livredd for å skulle designe en krakk. Da hun i stedet valgte å kalle det en skulptur man kunne sitte på ble oppgaven langt enklere.

Speil, vase, lampe, daybed, trappeskulptur og bord fra Kristina Dam studio.

En annen som besøkte Oslo Design Fair i år, var Daniel Rybakken, Norges mest kjente og prisbelønte lysdesigner. I fjor debuterte han dessuten med en serie møbler for finske Artek, men verken betegnelsen lys- eller møbeldesigner er egentlig betegnende for det Rybakken driver med. Lampen Amisol for Luceplan som hang i tendensutstillingen fortoner seg mer som en kunstinstallasjon enn en ren lyskilde, mens speilet 124 ° som han har laget for Artek er et lite genistrek i all sin tilsynelatende enkelhet. Hvis ikke dét er hverdagspoesi, så vet ikke jeg.

Speilet 124 ° av Daniel Rybakken for Artek. Det kommer også i en versjon uten hylle. Foto: Artek

Oppslagsbilde: Design Bar i Stockholm med interiør av Note Design Studio.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *