Hvert sitt blikk på keramikk

Anette Krogstad lager tallerkener som ligner malerier. Moa Håkansson lager hverdagsobjekter for galleriet. Begge deltar i utstillingen “Everything is Connected” som du nå kan se i Oslo.

– Tingene jeg lager handler ofte om minner og opplevelser som oppstår rundt mat og matkultur. I tillegg drar jeg naturen inn i glasuren og kobler den opp mot egne barndomsminner hos bestemor og bestefar ved sjøen. Det dreier seg mye om viktigheten av hverdagsritualer. Jeg vil opphøye tallerkenen som objekt, sier Anette Krogstad.

Hun sitter i studioet sitt på Grünerløkka i Oslo omgitt av nettopp tallerkner klare til å glaseres i naturens egne mønstre: Mose, lav eller til og med mugg. Et knippe av disse tallerkenene er en del av Everything is Connected, årets norske utstilling under designmessen i Milano som nå også vises i Oslo. Dette er tredje gang Anette Krogstad deltar under messen, mens Moa Håkansson, som sitter ved siden av henne, er med for første gang.

– Jeg synes det er veldig fint at arbeidet mitt, som er mer et kunstobjekt, får bli en del av designverdenen, sier Håkansson.

– Fra jeg var ganske liten har jeg vært interessert i det som ligger i grenselandet mellom kunst, kunsthåndverk og design, jeg ville gjerne leke meg med de linjene. Med denne utstillingen tenker jeg at jeg har lykkes med det.

Verket Trängd av Moa Håkansson er en skulptur som også kan være en krukke. Den står i et metallstativ som opprinnelig er brukt til vaskeredskaper, mens selve kroppen er gjort i keramikk. – I dette tilfellet blir stativet et symbol på det etablerte, på tryggheten, mens selve den keramiske kroppen handler mer om frigjøring. Mange av mine arbeider handler om at man dras i to ulike retninger, mot friheten på den ene siden og tryggheten på den andre, sier hun. Foto: Lasse Fløde/Pudder Agency

Arbeidet som Moa Håkansson stiller ut i “Everything is Connected” er en del av en serie skulpturer hun laget da hun gikk på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun sier hun ønsket å lage “indre portretter”, og hadde til og med en liten bok hvor hun skrev dikt til hver av personlighetene som skulpturene skulle romme. Hun vokste opp i Kristianstad i Sverige og studerte psykologi og sosiologi ved Universitetet i Stockholm før hun bestemte seg for å utdanne seg i en mer kreativ retning. Da hun hadde praksis hos en keramiker oppdaget hun at hun likte å jobbe med leire, men ikke først og fremst bruksgjenstander.

– Men de fleste ville lage kopper og produsere ting, og det var ikke helt meg. Noe av det som trakk meg mot KHiO var at det var et stort fokus på kunst og et godt samarbeid mellom de ulike linjene. Samtidig var det mye motstand mot kunsthåndverket da jeg begynte der. Jeg hørte til og med at de låste bort dreieskivene, skjønt jeg vet ikke om det var med vilje. Så var det som om noe brast. Plutselig var kunsthåndverket tilbake for fullt, og det passet meg perfekt.

På det tidspunktet hadde Anette Krogstad omsider begynt å omfavne det som i dag er signaturobjektet hennes: Tallerkenen. Hun begynte på KHiO to år før Håkansson etter å ha studert produksjonsdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus og jobbet deltid som tatovør og kokk. Nå ville hun gå en mer kunstnerisk retning. Det eneste problemet var at hun ikke helt visste hvordan.

– Jeg ville skape noe som kunne brukes, noe praktisk og fint. For meg kom vendepunktet da jeg kom i prat med en av de som jobbet på tidligere restaurant Ylajali. De var på jakt etter en keramiker som kunne lage noe fint til restauranten. Jeg gjorde det, og i en periode tenkte jeg bare på tallerkener. Det var da veilederen min på KHiO sa til meg: Hvorfor lager du ikke tallerkener til Masteroppgaven din? Og jeg tenkte: Er du gal? Jeg kan jo ikke lage tallerkener som et kunstprosjekt!

Another Season er tittelen på Anette Krogstads bidrag i årets norske designutstilling. – Det er en markering av at jeg beveger meg litt bort fra vinterfargene jeg har jobbet med tidligere og over i en varmere fargepalett. Glasuren er det jeg legger mest arbeid i. Det kan være en følelse jeg ønsker å få frem, et minne eller en lukt, sier hun. Foto: Lasse Fløde/Pudder Agency.

I dag stiller både Anette Krogstad og Moa Håkansson ut i museer, gallerier og på designmesser.  Spesielt det siste gir mange nye muligheter, og har fått særlig Krogstad til å tenke på hvordan det hun gjør kan bli en forretning .

– Men det er ikke nødvendigvis så enkelt, sier hun.

– Jeg er bare ett menneske med ett par hender. Jeg prøvde å sette ut produksjonen i fjor, men det føltes ikke riktig. Det er noe jeg tenker mye på, om jeg bør bevege meg mer mot produksjon eller holde det mer eksklusivt. Jeg tenker at jeg kanskje kan gjøre begge deler. Noen ganger savner jeg å gå fullstendig bananas og lage noe som bare er kunst, men jeg er samtidig veldig opptatt av at man skal kunne bruke de tingene jeg lager.

– For meg er det helt motsatt, sier Moa Håkansson.

– Jeg vil ikke at de tingene jeg lager skal være spesifikke. Men så hender det at folk spør meg om de kan bestille en bestemt ting, og da må jeg ta et skritt til siden og tenke meg om. Det er et veldig relevant spørsmål for meg akkurat nå, for jeg er helt nyutdannet og har akkurat begynt å jobbe i studioet mitt. Jeg har brukt mye tid på å komme i orden og kjøpe ovn, møbler og verktøy. Hvilken retning skal jeg gå i? Det har vært en lang prosess, og den er ikke ferdig ennå.

På dette tidspunktet dreier samtalen over på glasur, og de to kunstnerne blir så engasjerte at de nesten glemmer at vi er midt i et intervju. Det er et område hvor de bokstavelig talt liker å blande sammen ting, noe de føler er et typisk trekk ved deres generasjon.

– Selv om vi er opptatt av håndverkstradisjoner, så kan vi godt blande en ferdigblandet glasur fra en fabrikk med en glasur basert på en hundre år gammel japansk oppskrift. Vi følger ikke så veldig mange regler.

Moa Håkansson nikker og legger til:

– Jeg har stor respekt for mennesker som virkelig kan et håndverk, samtidig synes jeg ikke alltid det er så forferdelig viktig at ting er utført på en håndverksmessig god måte. Jeg ser mange kunstnere som jobber litt skjødesløst og naivt, det går fort og resultatet kan godt være humoristisk og kanskje også litt stygt. Det er likevel en hånd som har skapt det. Der skiller nok vår generasjon seg litt ut. Vi er utålmodige og litt mette på det perfekte.

Vi snakker litt om tittelen på Milano-utstillingen, og jeg spør de to hvordan de er forbundet med hverandre som kunstnere.

– En av de fine tingene med kunst- og designmiljøet i Norge er at det er ganske lite, sier Krogstad.

– Vi kjenner hverandre, vi snakker sammen og spør hverandre om råd. Da Moa lette etter et studio, for eksempel, ringte hun meg for å spørre hva vi betaler for vårt. Vi er alle i samme båt.

– Det er en veldig liten båt, sier Moa Håkansson og smiler.

Anette Krogstad nikker.

– Men det skjer veldig mye spennende i den båten akkurat nå.

Dette er en redigert versjon av et intervju som opprinnelig ble gjort for Norwegian Crafts. Everything is Connected vises under Oslo Design Fair frem til 2. september.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *