Hvor ble det av alle fargene?

Denne barnehagen i finske Espoo er en sjeldenhet. I samtidsarkitekturen er det meste sort, hvitt og grått.

Hvis du tar en titt på det som bygges av nye boliger og offentlige bygninger rundt omkring i landet vårt akkurat nå, vil du oppdage at fargepaletten er nokså ensartet. Det går mye i grått, brunt, sort og hvitt. Operaen i Oslo og Stormen konserthus i Bodø er kritthvite, mens nye Stavanger konserthus har fasade i glass, en annen favoritt blant arkitektene. Det snakkes mye om lys og materialer når vi bygger, men lite om farger. Gamle Deichmanske Bibliotek i Oslo er grønt. Det nye blir det definitivt ikke.

Stormen kulturkvartal i Bodø, som åpnet i 2014. Jeg synes det er kjempefint, og et stort løft for Bodø, men særlig fargerikt kan ingen påstå at det er. Foto: David Grandorge

Tidligere i uken var jeg ordstyrer for et panel bestående av arkitekter og fargeeksperter i kafeen hos Cappelen Damm i Oslo. Det fikk meg for første gang til å tenke over de fargene vi omgir oss med i bybildet. I forrige uke var jeg på reise i Nord-Norge, først i Tromsø, deretter i Harstad og Bodø. Også her bygges det mye nytt, og også dette nye reises i det som later til å være Norges nye nasjonalfarger, svart, hvitt og grått. Lenger bak i gatene står den gamle trehusbebyggelsen igjen i grønt, gult, rødt og blått. Hvordan ble det slik?

 

Gammelt trehus i Salten i Nordland, mitt hjemfylke. I dag er den mest solgte husfargen i Norge grått. Foto: Ernst Furuhatt/Nordnorge.com

Vel, en forklaring er at dagens arkitekter rett og slett ikke kan nok om farger. Det er ikke en del av studiet deres i dag, det bekreftet alle de tre arkitektene i panelet, Stian Schjelderup, Line Janicke Musæus og Liv Benedicte Brekke. Mette L’Orange, professor i farge ved KHiO og Universitetet i Berge og Carsten Loly, Universitetslektor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, dro linjene bakover i historien, til kampen mellom fargen på den ene siden og linjen, eller formen om du vil, på den andre. På ett eller annet tidspunkt vant linjen, og bruken av sort, hvitt og grått ble sett på som mer sofistikert enn de langt mer folkelige “bondefargene.”

Arkitekt Liv Benedicte Bjerke fortalte at når hun legger ut bilder på instagramprofilen sin @arkitektliv, så er det bildene av farget arkitektur som får best respons. Likevel sverger de fleste av oss til grått når vi står der i malebutikken. Den meksikanske arkitekten Luis Barragán (1902-1988) var en av dem som turde å dra på når det gjaldt fargebruk.

De store utbyggerne i byene, som OBOS og Selvaag, virker heller ikke særlig villige til å fargesette byggene sine – ta bare en titt på flere av Oslos nye bydeler. Musæus, som jobber hos A-lab, fortalte at hennes arkitektkontor har som mål å bli best på farger i Norge, og at de nylig tegnet et boligkompleks farger. Her mente imidlertid megleren at det ville bli umulig å selge. Det er lett å himle med øynene over meglerens vurdering, men den mest solgte fasadefargen i Norge til privatpersoner de siste 15 årene, er grått.

Et tilfeldig valgt utvalg arkitektur i Norge de siste årene, fra venstre: Statoils nye regionkontor på Fornebu tegnet av A-lab, Vannkanten i Stavanger av AART Arkitekter, Operaen i Oslo av Snøhetta, Kværnerbyen av OBOS, Fornebuporten av Dark arkitekter og Munkedamsveien 62 i Oslo av LPO Arkitekter.

I fjor sommer kjøpte jeg en liten skrivestue i en landsby sør i Frankrike. Noen uker etter at kontrakten var signert fikk jeg et brev fra borgermesterkontoret i landsbyen som ønsket meg og familien velkomne som beboere. Vedlagt lå det en liste over alle fargene som var tillatt i landsbyen på alt fra skodder til smijernsporter, fasader og dører. Umiddelbart kjente jeg en stor lettelse. Skoddene trengte renovering, og etter å ha sett på alle de fantastiske fargene som finnes på porter og dører i området, ble jeg litt svimmel. Det var rett og slett for mye. Da brevet fra borgermesterkontoret kom, ble alt enkelt. Her har du ti farger. Værsågod. Velg.

Den grønnfargede fasaden til et nytt tilbygg til Asian Art Centre ved The Ringling Museum of Art i Miami, som åpnet i 2016. 3000 grønne terracotta-fliser gikk med til å bekle bygget.

Dagny Thurmann-Moe, som har skrevet boka Farger til folket og som var initiativtaker til paneldebatten, fortalte at på 1930-tallet hadde Oslo en egen fargeveileder. Den inneholdt godt over 100 farger med forslag til hvordan du kunne kombinere disse. Veilederen ble brukt både av de mer tradisjonelle arkitektene og de som arbeidet innen modernismen, blant annet skal Lars Backer ha brukt denne veilederen flittig i sine prosjekter. Oslos har ikke lenger en slik palett, men Trondheim får det i år. I samarbeid med byantikvariaten og byplankontoret i Trondheim har fargeforsker Kine Angelo utarbeidet en fargepalett med fargekoder for byens befolkning.

Villa Stenersen er tegnet av den norske arkitekten Arne Korsmo (1900-1968), med fasade i blått og glassbyggerstein. Også interiøret er fullt av farger. Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet.

Jeg skal på ingen måte påberope meg å være noen fargeforkjemper her jeg sitter og skriver i en grå sofa i en stue malt i fargekode 10182, også kalt Hvit lin, en av de aller mest populære fargene til Jotun. Dette er den andre boligen mannen min og jeg har malt i denne fargen, og huset vi bor i er et gråbrunt murhus fra 1918. Men i Frankrike er skoddene blå og fasaden varmgul. Kanskje burde alle norske byer ha sin egen fargepalett som både arkitekter og utbyggerne må forholde seg til, for ikke å snakke om styret i borettslag og privatpersoner som er usikre på hvilken farge de skal male villaen i. Vi trenger kanskje ikke 100 farger å velge mellom  som på 1930-tallet, men jeg er ganske sikker på én ting: Vi trenger mer enn tre.

Oppslagsbilde: Barnehage i Espoo, Finland tegnet av AFKS Arkitekter. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *