Estetikk, komikk og himmelsk musikk

Alt funker i Jonas Corell Petersens oppsetning av Così fan tutte i Operaen.

Noen ganger er handlingen i opera så tullete at det nesten ikke er til å tro. Ta Così fan tutte, for eksempel, en av de siste operaene Mozart skrev og den tredje han laget i samarbeid med italieneren Lorenzo da Ponte: To menn vil sjekke om damene deres er trofaste. For å sette dem på prøve, later mennene som om de reiser ut i krigen, men vender tilbake i forkledning og forsøker å forføre hverandres damer. Sånn, ferdig. Nå må vi legge til at vi altså ikke snakker om en uskyldig liten flørt, men om tre og en halv times hardnakket nedlegging som selv de mest innbitt monogame kvinnfolk ville hatt problemer med å stå imot.

cosi-fan-tutte_2016_foto-christian-friedlander_11
“Sånn, nå er vi inkognito.” Magnus Staveland som Ferrando og Davide Luciano som Guglielmo lurer damene sine i Così fan Tutte. Foto: Christian Friedländer.

Det er nettopp alt tøvet danske Jonas Corell Petersen effektivt bruker til sin fordel når han har laget sin første operaoppsetning som regissør. “Jeg gir deg mitt hjerte, “synger Guglielmo til Dorabella, og gjør nettopp det i form av en stor, hjerteformet sofapute i plysj. Forestillingen er full av denne typen påfunn, som gir den et overskudd og humør som begeistrer. Mannfolkenes “forkledning” er begrenset til et par solbriller og en billig parykk, mens damene rusler omkring i noe som er halvt morgenkåpe, halvt festkjole. Hjemmet deres er fylt med møbler fra omtrent hver eneste stilepoke, fra barokken via syttitallets Respatex til plaststoler som ser ut som om de er kjøpt på Plantasjen. Det er dekadent, sensuelt og litt søplete. Leken med detaljer er i seg selv god nok grunn til å se forestillingen, men det er mer. Mye mer.

Det at handlingen i stor grad kretser rundt to damer gjør at vi får noen duetter for kvinnestemmer så vakre at du nesten ikke tror det går an. To unge stjerner, norske Ingeborg Gillebo og moldovske Natalia Tanasii, synger så kontrollert og inderlig at det er til å grine av, noe de selv trur med å gjøre i omtrent hver tiende verselinje. Opera er drama i ente potens, smerten lammer og hjerter brister, men når du hører disse vare, intense kvinnestemmene tenker du at ja, akkurat sånn høres det ut når et hjerte brister.

cosi-fan-tutte_2016_foto-christian-friedlander_r1-04254-002a
Det er trøbbel i Edens hage. Ingeborg Gillebo som Dorabella og Natalia Tanasii som Fiordiligi. Foto: Christian Friedländer.

Verdt å nevne er også Eir Inderhaug som den slu husholdersken Despina, intrigemakeren som suger næring av andres nød. Inderhaug har, i tillegg til en fabelaktig stemme, et stort komisk register som hun her virkelig får benyttet (bestiller du billett på første rad, så vær forberedt på at du kan bli frastjålet brillene). I tillegg får vi Operaorkesteret nye kunstneriske leder Karl-Heinz Steffens, som selv på generalprøven utstrålte så mye energi og musikalsk glede at man blir i godt humør bare av å se på ham.

cosi-fan-tutte_2016_foto-christian-friedlander_05
Eir Inderhaug som Despina, slangen i paradis. Foto: Christian Friedländer.

Og så, et godt stykke uti andre akt, blir det åpenbart at det ikke bare er tøv og vakker musikk alt sammen. Øverst i scenebildet surrer bilder fra gamle Hollywood-filmer avløst av Donkey Kong og ymse krypdyr. Bakteppet er en ørken, og i damenes hage er det bare kaktuser som gror. Hvilke kår har den egentlig, den monogame kjærligheten? Er den også bare et påfunn? Sånn kan man tenke, idet Fiordiligi yter sin siste motstand i form av en av operaens vakreste arier.

cosi-fan-tutte_2016_foto-christian-friedlander_13
Juryen er ute og klare til å avsi dom over de elskende. Kostymer av Dicki Lakha, lys av Ellen Ruge, scenografi av Christian Friedländer.

Jeg tror ikke det er noen enkel oppgave å lage en moderne og relevant versjon av dette stykket, som kan fremstå så platt at det falt ut av operahistorien i nesten hundre år. Her funker så godt som alt. Musikken Mozart skrev for over to hundre år siden er uansett en gave til enhver operaregissør og ikke minst, til oss i salen.

Così fan tutte spilles på Den Norske Opera og Ballett til 13. januar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *