Hvis du lurer på hva du skal gå og se, så se dans

Her er mine tips blant høstens danseforestillinger.

Jeg kan av og til bli litt stressa når folk spør meg om råd om hva de skal se av scenekunst. Sjansen for at jeg sender dem ut i noe de absolutt ikke liker og som gjør at de kanskje aldri kommer tilbake, er i høyeste grad til stede. Derfor ender jeg ofte opp med å anbefale en danseforestilling. Det er nemlig det jeg har hatt størst suksess med, enten jeg inviterer venner med selv eller bare skal komme med et tips. De vennene jeg har hatt med meg for å se dans, spør ofte om å få være med igjen – gjerne så snart som mulig.

Det fine med dans er at du kan gjøre det så krevende eller lite krevende som du selv vil. Det er først og fremst er en sanseopplevelse. Når jeg ser dans, blir jeg rolig og glemmer alt annet – bekymringer og mentale huskelister blir igjen på utsiden. Det er ikke noe der fremme på scenen som jeg skal forstå eller følge intenst med på, det er bare å la inntrykkene sive inn og så kan man gruble over hva det egentlig betydde i etterkant. Underholdningsverdien av dans er ofte veldig stor, men sånt er det jo nesten ikke lov til å si lenger. Men jeg sier det likevel.

08_sleight-of-hand_2016_foto-erik-berg
Hvis du vil være helt sikker på at kvelden skal bli fin, så er Nasjonalballetten og En kveld med Léon og Lightfoot et rimelig sikkert kort. Foto: Erik Berg

Hvis du er ny i denne løypa, så er det tre steder i Norge hvor du kan være ganske sikker på å få se dans av høy kvalitet. Det er Den Norske Opera og Ballett i Bjørvika, Dansens Hus på Vulkan i Oslo og Bærum Kulturhus i Sandvika. Operaen er det eneste av disse tre scenehusene med eget kompani og hvis du virkelig skal se Nasjonalballetten på sitt ypperste, så få med deg forestillingen En kveld med Léon og Lightfoot, to koreografer som kompaniet har samarbeidet med i årevis og er ekspertfortolkere av. Med to pauser har du dessuten massevis av tid til å skravle og drikke vin også.

En annen forestilling i Operaen som jeg er spent på, er Melissa Houghs debut som koreograf med minimalistiske Preludes and Shadows. Hough er solist i Nasjonalballetten til vanlig, men har laget denne forestillingen om tre par som forteller sin historie gjennom musikk og bevegelser. Oppsetninger på Scene 2 og i Prøvesalen er tettere på enn på den store hovedscenen, det gir også mer intime og direkte opplevelser.

preludes-and-shadows
Fra forestillingen Preludes and Shadows. Foto: Operaen

På Dansens Hus denne høsten kommer det belgiske kompaniet Peeping Tom med en helt ny forestilling. Moeder (mor) er andre del i en trilogi som utforsker familierelasjoner, men det er først og fremst innpakningen som skiller Peeping Tom fra andre kompanier. Samtidsdans er ofte ganske nedstrippet, men her er det masse scenografi og kostymer som kan minne litt om uttrykket i Roy Anderssons filmer. Hvis du vil ta med deg ungene på dans, så er Dansens Hus dessuten stedet å besøke. Hver sesong har de et veldig godt utvalg forestillinger tilpasset barn i ulike aldre. Skal du ha en voksenkveld så har Dansens Hus dessuten en av byens hyggeligste barer.

I Bærum kulturhus  kan du allerede i kveld se noen av Norges fremste dansere i forestillingen Linked/One theme on a beautiful thing. Forestillingen er todelt, og i første del kan du oppleve Guro Nagelhus Schia og Vebjørn Sundby danse duett – noe av det fineste du kan få med deg innen norsk dans, vil jeg hevde. Andre del er koreografert av Christopher Arouni og fremføres av medskapende danser Jon Filip Fahlstrøm. Forestillingen reiser videre til Kristiansand, Larvik, Sandnes og Haugesund. Bærum kulturhus har dessuten gang på gang vist at de kan få store, utenlandske kompanier til Norge. Senere i høst kommer det verdenskjente israleske kompaniet Batscheva Dance til Sandvika med forestillingen Last Work.

2016_host_baerumkulturhus_linked_28_sept
Guro Nagelhus Schia og Vebjørn Sundby i forestillingen Linked/One Theme on a beautiful thing som turnerer i Norge nå. Foto: Erika Hebbert

Black Box teater i Oslo, BIT Teatergarasjen i Bergen og Teaterhuset Avant Garden i Trondheim viser også mye dans, og her får du ofte litt mer å bryne deg på. Alle tre scenehusene er flinke til å trekke frem unge koreografer som ofte har en mer konseptuell tilnærming til kunstformen – det betyr kort sagt at det du ser ikke nødvendigvis ligner så mye på ”vanlig” dans. Har du imidlertid sett litt fra før, er det veldig mye spennende å oppleve her – akkurat nå ser jeg frem til forestillingen Supplies som vises i helgen, koreografert av helt nyutdannede Ingrid Berger Myhre.

supplies-2
Fra forestillingen Supplies av Ingrid Berger Myhre. Foto: Paul Sixta

La oss ikke glemme landets andre store nasjonale dansekompani etter Nasjonalballetten, nemlig Carte Blanche. I høst rekonstruerer de Vibeke Løkkebergs film Løperjenten fra 1981 i samarbeid med regissør Jon Tombre og koreograf og billedhugger Inghild Karlsen. Kompaniets teatersjef Hooman Sharifi, som tok over for et par år siden, har utvilsomt gitt publikum et mer utfordrende repertoar, men har også åpnet for en lang rekke vellykkede samarbeid med alt fra rockeband til gjestekoreografer.

Det skjer så mye spennende innen dans i Norge, både når det gjelder hvilke utenlandske kompanier som kommer på besøk og hva som produseres av våre egne. Jeg håper enda flere får muligheten til å oppdage det, slik jeg selv har følt meg frem i dette landskapet de siste årene. Dans er nemlig ganske avhengighetsskapende. Det er en av de få tingene du kan bli hekta på som faktisk gjør deg til et rikere menneske.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *