En kunstner som bryr seg

Det som berører mest i Lotto Konow Lunds utstilling på Henie Onstad kunstsenter er samfunnsengasjementet hennes.

Når jeg tenker på ordet kunstner, tenker jeg ofte på et menneske som lever litt isolert fra verden. Enten han står i et atelieret sitt eller inne i galleriet omgitt av spesielt inviterte, har han liksom noe utilnærmelig ved seg. Det er selvsagt en overdrivelse, men i løpet av de årene jeg har jobbet som journalist har jeg sett nok av eksempler på kunstnere som ikke ønsker å snakke om verken det de driver med eller andre ting i mediene. Sånn er det ikke med Lotte Konow Lund. Gjentatte ganger har hun vist at hennes plass er ute i samfunnet, også blant grupper som lever i periferien av det.

_mg_5903
Indre tomrom og press utenifra, 2015. Foto: Øystein Thorvaldsen/HOK. Det er først og fremst tegninger som vises i utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter, sammen med utvalgte videoarbeider og installasjoner.

Fredag ruslet jeg rundt i utstillingen Hold allting kjært på Henie Onstad Kunstsenter, som er hennes største så langt, og som i hovedsak er viet tegninger. Streken hennes, som hun har dyrket helt siden hun gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo, er lett gjenkjennelig, men det er ikke den som først og fremst berører. Det er samfunnsengasjementet og omsorgen hennes. Jeg oppdaget Lotto Konow Lund for alvor i utstillingen Vi lever på en stjerne på Henie Onstad for to år siden, hvor hun i samarbeid med sin ni år gamle datter laget verket 66 minutter, som var den tiden det tok for gjerningsmannen å drepe 69 mennesker på Utøya i 2011. Sammen laget de et rom med alt det datteren mente en person ville trenge for å ligge stille i 66 minutter: Leker, kosedyr, bøker, tegnefilmer og en god seng.

images-from-the-inside
Bilder fra innsiden, 2015. Gjengivelse av en fengselscelle på Bredtveit kvinnefengsel laget av MDF-plater. Foto: Øystein Thorvaldsen/HOK

Ett av arbeidene som gjør mest inntrykk på Henie Onstad er et ikke helt ubeslektet verk som forestiller en fengselscelle. I snart ti år har Lotte Konow Lund undervist i tegning ved Bredtveit kvinnefengsel, og da sløyden på Bredtveit ble midlertidig stengt som følge av innstramninger i budsjettet i fjor leide Lund en snekker som sammen med to innsatte laget et stort relieff av en celle. En gjengivelse i enkle trematerialer av et av samfunnets mest begrensende og mest spartansk innrede rom. Det er også det eneste verket i utstillingen som Lund ikke har laget selv – hun betalte de innsatte 120 kroner timen for arbeidet.

27_img029
Blomsterøvelse, 2006. Foto: Øystein Thorvaldsen/NOK

En annen serie arbeider jeg sto lenge og tittet på, er en hyllest til den norske botanikkillustratøren Dagny Tande Lid. Sommeren 2006 stilte Lotte Konow Lund opp som vakt ved Naturhistorisk museum i Oslo helt gratis for at en utstilling med Lids tegninger skulle kunne holde åpent. “Lønnen” hennes var at hun hver dag fikk en ny blomst å tegne. Kanskje er det nettopp nysgjerrigheten og utforskingen i disse tegningene som gjør dem så engasjerende å se på.

Utforskning er mye av drivkraften bak all kunst, men akkurat hva man utforsker varierer jo. Det er noe sympatisk ved det å la blikket – og pennen – favne så mange andre i en tid hvor så mye synes å handle om hvordan vi fremstiller oss selv. Det virker kanskje rart å si at en kunstners sterkeste egenskap er evnen til å samhandle med andre og ta innover seg deres perspektiver . Men jeg synes ikke det. Jeg synes det er fint.

Hold allting kjært av Lotte Konow Lund på Henie Onstad Kunstsenter til 18. desember. Oppslagsbilde: Neseblod, 2015. Foto: Øystein Thorvaldsen/HOK

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *