Hjemme hos Nikolai Astrup

Flere store utstillinger med Nikolai Astrups bilder har fått folk til å valfarte til gården hvor han bodde og malte de siste 15 årene av sitt liv.

Det var kanskje den dårligste tomten ved Jølstervannet. Skrinn og bratt, uten farbar vei opp mot de små, falleferdige husene på den gamle husmannsplassen. Nikolai Astrup var heller ikke mye rikere enn jorda han hadde kjøpt seg med et banklån på tre tusen kroner. Den første tiden bodde han og familien i et 250 år gammelt hus på tomten, med ett rom og jordgulv. Trekkfulle tømmervegger gjorde det vanskelig å holde huset varmt.

IMG_2107
For NIkolai Astrup var gården og hagen på Sandalsstrand et prosjekt som varte livet ut. Huset på bildet sto ferdig bare få år før han døde.

Etter hvert bygde Astrup flere hus på tomten, med mer plass og etterhvert også atelier. I løpet av de siste 15 årene av livet hans ble Astruptunet, eller Sandalstrand som det ble kalt i hans tid, slik han hadde sett det for seg. Han delte opp tomten i terrasser hvor han anla bærbusker, frukttrær og særlig rabarbra, som han dyrket frem flere nye sorter av. Ikke alt var like vellykket, og noe av trærne og buskene døde. Da begynte han på nytt, prøvde seg frem med krysspoding og eksperimentering. Visstnok skal det ha vokst røde rips med gule striper i hagen hans.

NikolaiAstrup2-001
Fotokunstneren Oddleiv Apneseth har laget bok om Jølster hvor også Astruptunet og den helt spesielle stemningen som råder der er med. Foto: Oddleiv Apneseth

Det er noe fredfullt og nesten ydmykt over den vesle samlingen grå bygninger i dag, med fritt utsyn over vannet. Det første som slår deg når du kommer gående opp den lille veien fra parkeringsplassen, er lyset. Det er et usedvanlig klart og rent lys, nesten sakralt. Det er som om hele stedet sier til deg: Slapp av. Sett deg ned. Trekk pusten. Se utover.

NikolaiAstrup-010
Utsikt mot Jølstervannet. Foto: Oddleiv Apneseth.

Det neste du tenker på, er Astrups bilder. I terrenget står små skilt som forteller hvor de ulike motivene ble til. Først når du står der selv, forstår du hvorfor han aldri ble lei av å male dette.

Key-24-March-Atmosphere
Nikolai Astrup, Marsstemning ved Jølstervannet, før 1908. Fra utstillingen “Norske landskap” på Henie Onstad kunstsenter. Foto: Anders Bergersen

Årets internasjonale lansering på Dulwich Picture Gallery i London og påfølgende utstillinger på Henie Onstad kunstsenter i Bærum og på Emden Kunsthalle i Tyskland senere i høst har gjort folk nysgjerrige på dette landskapet som er så sterkt nærværende i Nikolai Astrups bilder. Det merkes også på Astruptunet.

– Det vi ser er at vi har fått en pågang av såkalte kvalitetsbesøkende, sier Janne Katrine Leithe, direktør ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum, som Astruptunet er en del av.

– Det er folk som kommer langveisfra bare for å besøke tunet, ofte fordi de har sett en av utstillingene. Til og med etter stengetid kommer det folk tuslende opp til tunet. Nå jobber vi med et forprosjekt i samarbeid med Jølster kommune og Sparebankstiftelsen for å se hvilke muligheter og utfordringer vi står overfor både når det gjelder tunet og hagen.

DSC_0869

Det er ikke noe lite prosjekt. Én ting er at jorda var vanskelig å dyrke selv da Astrup bodde her, i dag har klimaendringene gjort at forholdene ikke er de samme som den gang. I spissen for prosjektet står landskapsarkitekt og hagehistoriker Ingeborg S. Mellgren Mathiesen, som tidligere har jobbet med prosjekter ved Bygdø Kongsgård, Oscarshall og Eidsvollsbygningen. Med seg har hun en rekke botanikere fra Universitetet i Bergen.

– For Nikolai Astrup var hagen et kunstprosjekt. Han reiste mye, blant annet til Algerie og Spania, og tok med seg kunnskap og inspirasjon hjem til Sandalstrand. Her tok han utgangspunkt i forholdene på dette stedet og tilpasset ideene sine. Bare det er fascinerende, sier Leithe.

Key 66 Rhubarb and Young Gilr BKMdep_372_07 (1)
Nikolai Astrup, Rabarbara og ung jente i Sandalstrand, etter 1920. Fra utstillingen “Norske landskap” på Henie Onstad kunstsenter. Foto: Dag Fosse/KODE.

De siste årene har Janne Katrine Leithe vært vert for både utenlandske museumsdirektører, kuratorer og journalister fra steder så langt unna som Japan, Kina og Brasil.

– Dette er mennesker som har reist og opplevd masse, likevel blir de bergtatt av tunet og vil ikke dra herfra. Det ser vi også når det gjelder vanlige besøkende. Det dreier seg altså ikke om et spesielt publikumssegment, men om vidt forskjellige mennesker. Enten du er direktør i et stort konsern eller en bonde fra bygda, så er det å spise lefser og drikke kaffe i dette landskapet noe som sjarmerer de fleste.

IMG_0483
Foto: Astruptunet

Først til neste år vil Astruptunet sannsynligvis for alvor merke tilstrømningen av turister i etterkant av de tre store utstillingene som er blitt holdt.

– Utfordringen blir å beholde noe av sjarmen, sier Leithe.

– Den opplevelsen du har her blir ikke den samme om du går i kø med tre hundre andre, ikke sant? Det er en krevende balanse. Vi ønsker å løfte Astruptunet, men samtidig bevare det som gjør det spesielt i dag, med det vakre lyset og den fredfulle stemningen. Du skal sitte der med følelsen av at dette er et helt unikt sted.

sfk.museum.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *