Mitt nye favoritthotell

Karen Blixen har bodd her. Keiser Wilhelm, dronning Sonja og Coco Chanel også. Et opphold på Hotell Union Øye minner oss på hva å reise med stil faktisk betyr.

Jeg har ikke noe imot at det er litt røft på fjellet. Jeg kan godt gå på do bak en knaus og spise matpakken min på en stein, men når jeg kommer ned fra fjellet, da vil jeg ha det fint rundt meg. Heldigvis tenkte de engelske tindebestigerne som kom til Hotell Union Øye ved foten av Sunnmørsalpene på slutten av 1800-tallet på samme måte. Etter å ha gått opp på et fjell, skulle de bade i vakre badekar, spise middag med hvit duk på bordet og nyte en portvin i en kurvstol på verandaen. Slik er det fortsatt her.

Øye
Det er noe litt trolsk over hovedtrappen på Hotel Union Øye. Til høyre himmelsengen på rommet vårt, med en liten engel svevende over oss.

Før vi kom hit, hadde vi vært på omvisning på Baroniet i Rosendal og de forseggjorte hjemmene til Edvard Grieg og Ole Bull utenfor Bergen. Vi hadde fråtset i gammel arkitektur og innredning, men alt dette ble vi bedt om å ikke ta på. Enkelte rom var stengt av, slik det ofte er i gamle boliger som er blitt museer. På Union Øye kan du ta på alt. Du kan til og med bade i badekaret til Keiser Wilhelm II (han hadde selvsagt med sitt eget) som ferierte her hvert år fra 1890-tallet til 1914. Du kan sove i samme seng som Sherlock Holmes- forfatter Sir Arthur Conan Doyle eller tindebestiger William Cecil Slingsby . Alle rommene er oppkalt etter berømte besøkende, mange av dem stamgjester.

26BEC3CAFDFF46F38DED495E70F43C34
Sover du på Det blå rommet, kan det hende du støter på hotellets eget spøkelse, tjenestepiken Linda. Hun druknet seg selv i elven nedenfor hotellet etter en ulykkelig kjærlighetsaffære med en av Keiser Wilhelms følgesvenner. Foto: Hotel Union Øye

Det er ikke tv på rommene på Hotell Union Øye. Derimot har jeg utsikt til en storslagen foss fra himmelsengen. Fra den lille blå salongen i andre enden av rommet har jeg utsikt til en annen foss.

– Jeg blir så lykkelig av å ligge å se på denne fossen, sier jeg til mannen min.

– Jeg beklager at vi ikke har en hjemme, svarer han.

Barna våre, som har fått hver sin ekstraseng på hver side av himmelsengen, løper rundt i korridorene hvor det er mye å oppdage. En rustning fra Skottland, for eksempel, med ekte sverd. En kjempesvær stein utenfor romdøren vår står igjen etter annen verdenskrig, da den datt gjennom taket etter et bombeangrep. Når guttene er ferdige med å løpe, gjør de en enda større oppdagelse. Hotellet har wi-fi!

Øye2
Du kan fortsatt nyte en kopp te eller et glass vin i kurvstolene på verandaen på Hotel Union Øye. Eller fordype deg i fjell-litteratur fra de siste 100 årene.

Vi spiser en treretters middag i spisesalen, etterfulgt av kaffe i salongen hvor en av de ansatte forteller historier fra hotellet. Møblene vi er omgitt av er ikke de opprinnelige – de ble nemlig brent på et sankthansbål nedi fjæra på 1970-tallet, da respatexen gjorde sitt inntog på Øye. På 1980-tallet var hotellet i en sørgelig forfatning, da det ble kjøpt av fysioterapeuten og akupunktøren Per Ola Ratvik som falt for hotellet første gang han besøkte det. Han så for seg hvilken stil som en gang hadde omgitt gjestene her og bestemte seg for å sette det i stand, med god hjelp fra lokale entusiaster. I dag er hotellet omtrent slik det var da Keiser Wilhelm II først satte sine bein her, riktignok med noen moderne bekvemmeligheter. Strøm, for eksempel, og, ja, wi-fi. Men fortsatt kler man seg om til middag, spiser med hvit duk på bordet og drikker kaffe i salongen til levende pianomusikk.

– Noen av de tingene de lagde i fortiden er bedre enn de vi lager nå, slår sønnen min fast, før han erklærer at dette er hans favoritthotell.

Jeg er enig.

unionøye.no

Oppholdet på Hotel Union Øye var for egen regning og ingen av de ansatte visste at hotellet skulle omtales da vi var der.

One thought on “Mitt nye favoritthotell

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *