Veteraner lager Wagner for begynnere

Når operasangerne Hege Høisæter og Magne Fremmerlid tar avskjed som solister, er det med en mini-versjon av ett av operahistoriens gigantverk, Wagners Nibelungenringen. Denne gangen fremføres den på 80 minutter.

Egentlig må du sette av fire kvelder for å se hele Richard Wagners Nibelungenringen. Sånt kan ta motet fra de fleste. Jeg fikk muligheten midt på 1990-tallet, da moren min ville ha meg med for å se den i Den Norske Opera, som den gang holdt til på Youngstorget i Oslo. Jeg likte å se opera med moren min, men dette ble for heftig, så jeg takket nei. Det angrer jeg selvsagt på i dag. Dette er foreløpig den eneste gangen hele Wagners kjempeverk er blitt fremført i Norge, og fordi det er så omfattende – det tar 16 timer å se hele – settes den ikke opp veldig hyppig ute i verden heller. Da kan det være ventelister på opptil flere år for å få billett.

Synes du likevel 16 timer er i meste laget, har du nå muligheten til å få med deg høydepunktene på knappe halvannen. Det at operaen har fått kultstatus, er ikke så rart, for den er full av de samme greiene som gjør at Ringenes Herre, Harry Potter og Game of Thrones har slått an: Guder og fantasivesener. Magiske gjenstander som kan forvandle deg til hva som helst, gjøre deg usynlig eller gi deg verdensherredømme. Men også det svært hverdagslige og allmennmenneskelige. Lån som forfaller. Tenåringsbarn som gjør opprør. Menn som faller ut i fristelse. Mine, dine og våre barn.

Wotan_4_farger
I 80-minutters versjonen av “Ringen” har Gudenes konge Wotan blondeskjorte og lisseslips. Dette er Magne Fremmerlids avskjedsrolle som solist, men håpet er at forestillingen blir plukket opp og kan bli spilt andre steder. Regien er ved Stein Winge. Illustrasjon av kostymedesigner Tine Schwab.

– Jeg er blitt mer og mer glad i Wagner etter hvert som jeg har sunget musikken hans, den treffer meg veldig, sier Magne Fremmerlid.

Den 55 år gamle bassen sitter i kantina hos Den Norske Opera og Ballett kledd i skjorte med rysjekrage og sort dress. Etter pausen skal han plasseres i bare underbuksa i et badekar på scenen for å synge. Når Fremmerlid og kollega Hege Høisæter tar avskjed som solister i operaen, er det med noe så sjelden som en intimversjon av Ringen.

– Da må du ta tak i essensen av det, både innholdsmessig og musikalsk, sier Fremmerlid.

– Det synes jeg vi har klart, det låter som Wagner. Selv om vi har tatt noen ganske store grep for å sy dette sammen føler jeg at vi ikke tukler for mye med ham. Men Wagner-puritanerne vil muligens rynke på nesa.

Fremmerlid spiller Wotan, gudenes konge. I første scenen i mini-versjonen møter vi han og kona Fricka, som ser på tegningene til det nye, fine huset de har bygget seg, Valhall. Men Valhall er belånt opp til pipa, med pant i Frickas søster, Freia, gudinnen for kjærlighet og evig ungdom. For å slippe å ofre Freia finner Wotan noe som er verdt enda mer: En ring som gir all makt til den som bærer den. Wotan bestemmer seg for å få tak i ringen for å betale gjelden. Dette er utgangspunktet for en 80-minutters komprimert Ringen-reise, hvor ”mye vil ha mer”-tematikken er like fremtredende som i Tolkiens kjente romanverk.

Erda_bedre farger
Hege Høisæter spiller hele fire av kvinnerollene i Nibelungenringen i sin avskjedsforestilling, blant annet Erda, jordgudinnen. Det betyr også at hun må synge både sopran, kontra-alt og mezzosopran. Vanligvis når Nibelungenringen settes opp kan så mye som 400 personer være i sving. Illustrasjon av kostymedesigner Tine Schwab.

Her er drager og andre fantastiske vesener, badende Rhinjomfruer og en svær ring av ild. Han gjorde det ikke lett for de som skulle sette opp monsterverket hans, Wagner, men så brukte han selv 26 år på å skrive det. Denne gangen er scenografien enkel: Et bord, en lysekrone, noen stoler. Et badekar med løveføtter. Orkesteret er redusert til halvparten av størrelsen og Fremmerlid og Høisæter er de eneste på scenen.

– Det er veldig spennende å jobbe så tett på materialet, sier Høisæter, for øyeblikket kledd som Fricka i sekstitallskjole og rødhåret parykk.

– I går, for eksempel, fikk vi en idé når det gjaldt en av karakterene mine, da kan vi hive oss rundt selv om det bare er noen dager til premieren. Vanligvis i opera er gjerne apparatet så stort at det lille kammerspillet ditt ikke spiller så stor rolle.

Fremmerlid skyter inn:

– Med Wagner tenker man ofte at man skal synge sterkt og stort og spille distansert. Her går vi inn og forsøker å skape noe som er mye mer intimt og direkte.

Brunnhilde
Rollen som valkyrien Brünnhilde er en av de virkelig store sopranrollene. En grepa dame som tar spydet i egen hånd i møte med påståelige mannfolk, deriblant faren Wotan. Illustrasjon av kostymedesigner Tine Schwab.

Ingen av de to føler seg egentlig klare for pensjonisttilværelsen, og det blir det neppe heller. Begge skal gjøre flere konserter og roller andre steder fremover. Håpet er også at Ringen på 80 minutter blir plukket opp av festivaler og andre scenehus. Til uken kommer det studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo for å studere eksperimentet, forteller de.

– Hva synes dere er det beste med Wagner, da?

– Musikken, sier Fremmerlid.

– Musikken, sier Høisæter.

Hun legger til:

– Men det er også en veldig fascinerende verden han har skapt. Og et veldig merkelig språk.

– Samtidig er det mye dybde her og karakterer det er lett å kjenne seg igjen i, sier Fremmerlid.

– Jeg har to døtre selv og kan fort relatere meg til det å ha et barn som ikke gjør som du forventer eller ikke går med på at det de gjør er feil. Slike allmennmenneskelige temaer er det mye av i dette verket, og det er spennende.

Ringen på 80 minutter fremføres i Den Norske Opera & Ballett 1. og 3. juni.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *