Eksplosiv hverdagskunst

I den svenske musikerfamilien Cherry har mamma Moki vært den minst synlige. I år får kunsten hennes et eget rom på Moderna Museet i Stockholm.

Egentlig het hun Monika Karlsson, et helt vanlig svensk navn. Livet hennes var lenge ganske vanlig det også, der hun vokste opp på et lite tettsted i Norrbotten lengst nord i Sverige. Men i 1962, 19 år gammel, flyttet Monika “Moki” Karlsson til Stockholm for å studere mote. Året etter traff hun musikeren Ahmadu Jah, som opprinnelig var fra Sierra Leone, men som hadde fått stipend for å utdanne seg til sivilingeniør i Sverige. I 1964 fikk de datteren Neneh. Det sies at babyen ble med mamma på skolen i en kurv.

Cherry-Moki_Organic-Music_ModernaMuseet_press
Moki Cherry vevde både livet sitt og familien inn i veggteppene hun laget og var opptatt av at kunsten også skulle være en del av hverdagen. Organic Music, 1967. Foto: Prallan Allsten/Moderna Museet

Forholdet til Jah ble imidlertid kortvarig. I stedet traff Moki en annen musiker på jazzklubben Gyllene Cirkeln i Stockholm. Han het Don Cherry og var allerede den gang en kjent amerikansk jazztrompetist. Etter at de to giftet seg og fikk sønnen Eagle Eye flyttet familien på fire til en gammel, nedlagt skole på landet i Skåne. Her startet de kulturskole for barn, spilte inn musikk og drev barne- og ungdomsteater hvor også Neneh og Eagle Eye var med. Hele familien var som et eneste stort kunstnerkollektiv, hvor pappa komponerte og mamma laget plateomslag, sydde kostymer og skapte stor, fargesterk scenografi. Begge barna ble siden profesjonelle musikere.

Cherry-Moki_I-Domen-Utopier-och-Visioner__1971_ModernaMuseet_press
Moki Cherry ved symaskinen i 1971, i gang med å forberede familiens bidrag til utstillingen Utopier og Visioner ved Moderna Museet. Foto: Privat

I 1971 tok Pontus Hultén, daværende sjef for Moderna Museet i Stockholm, kontakt og ba ekteparet lage et bidrag til utstillingen Utopier & visioner 1871-1981 som var inspirert av opprørene i Paris i 1871. Moki og Don flyttet like godt inn i det gamle fengselet som ligger like inntil museet på Skepsholmen sammen med barna. Her skapte de et allkunstverk bestående at et stort telt innredet med Mokis tekstiler hvor Don Cherrys album Organic Music ble spilt inn.

Cherry-Moki_Brown-Rice_1975_ModernaMuseet_press
Reiser til andre land, og særlig Afrika, var viktige inspirasjonskilder for Moki Cherry. Brown Rice, 1975. Foto: Prallan Allsten/Moderna Museet

Familien turnerte utrettelig i Sverige – i 1973 holdt Don Cherry 86 skolekonserter i landet – og det var også mye av grunnen til at tekstiler var Mokis foretrukne materiale. Veggteppene kunne enkelt rulles sammen i turnébussen slik at de tok liten plass. I tillegg fant hun alltid nye spennende stoffer på veien, spesielt når de turnerte i utlandet. I vinterhalvåret bodde de på et loft i Long Island i New York. Moki var opptatt av at kunsten skulle være en naturlig del av livet de levde, derfor fylte den også rommene deres rent fysisk. Fargene tok barna med seg videre – ta en titt på musikkvideoen til Neneh Cherrys store hit Buffalo Stance, for eksempel, og de fargesterke mønstrene som beveger seg i bakgrunnen.

Cherry-Moki_Utan_titel_ca1980_ModernaMuseet_press
Det hverdagslige og det mytologiske eksisterte side om side i Moki Cherrys arbeider. Uten tittel, 1980. Foto: Prallan Allsten/Moderna Museet

Til tross for at hun holdt flere utstillinger både i Sverige og i New York, fikk aldri Moki Cherry noen stor anerkjennelse som kunstner. Utstillingen som åpnet på Moderna Museet i april i år, fire år etter hennes død, er nokså beskjeden og begrenset til ett rom. Når man går omkring her og ser kunsten på nært hold, blir man slått av alle hverdagselementene hun tok i bruk  – her er knapper, bestikk og sikkerhetsnåler sammen med fantastiske vesener som drager, sjøormer og havfruer. Det at så mye hverdagsliv og kvinneliv har funnet veien inn i disse arbeidene, har sikkert bidratt til at de er blitt betraktet som mindre høyverdige, slik vi har sett gjentatte ganger når historien om både tekstilkunst og kvinners kunst skal gjøres rede for.

Cherry-Moki_Utan_titel_ca2005_ModernaMuseet_press
Mot slutten av karrieren jobbet Moki Cherry mye med bildecollager. Hun døde i 2012, nesten 17 år etter ektemannen. Slekt og venner sang, leste dikt og spilte i begravelsen hennes, som en av vennene refererte til som “Årets fest” i Skåne.

Først og fremst er historien om familien Cherry et stykke svensk kulturhistorie i seg selv, høylydt, fargerik og alternativ. Det er interessant at så få av aktivitetene deres var politisk motivert – de definerte seg ikke som ´venstreradikale, selv om de levde på en måte som skulle tilsi at de var det. Et sterkt fellesskap, det enkle livet på landet og det å inkludere barna i voksenfelleskapet var sentrale verdier. Moki Cherry ville i tillegg at alt omkring henne skulle være vakkert, men det kunne man få til med det man hadde for hånden. Veggene i rommet hennes på Moderna Museet er en jublende kontrast til fargepaletten i de fleste skandinaviske hjem i dag. Det gjør det ikke desto mindre herlig å besøke.

Moment – Moki Cherry vises på Moderna Museet til 8.1.2017. Oppsalgsbilde: Moki Cherry og datteren Neneh i leiligheten i Gamla Stan i Stockholm på 1960-tallet. Foto: Privat. Kilder: Dagens Industri, Moderna Museet, Fokus, Wikipedia. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *