Et museum for fremtiden

Om to uker åpner Snøhettas tilbygg til San Franciscos museum for moderne kunst. Nye SFMOMA er problemløsning i praksis.

Det er byggeboom i museumsbransjen, ikke bare når det gjelder nybygg, men også i form av utvidelser. I London åpner Tate Modern et stort, tietasjes tilbygg i juni som skal kunne gjøre museet i stand til å ta imot fem millioner besøkende årlig. Publikumsmagneten Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo skal bygges ut til å bli et Vikingtidsmuseum, mens ARoS i Århus i Danmark skal utvides med to haller i samarbeid med kunstneren James Turrell. Rijksmuseum i Amsterdam, Kunstmuseum Basel og Zürichs nasjonalmuseum er bare noen av museene som har vokst den siste tiden. I San Francisco har byens museum for moderne kunst, SFMOMA, vært stengt siden 2013. Da var kapasiteten sprengt i møte med en økende publikumstilstrømning og en voksende kunstsamling. Med dette luksusproblemet som utgangspunkt vant Snøhetta konkurransen om å lage et tilbygg til Mario Bottas iøynefallende postmodernistiske bygning fra 1995.

01 SFMOMA Expansion
Mario Bottas opprinnelige bygning fra 1995 er et sterkt innslag i bybildet i et område som den gang var dominert av slitne hus og parkeringsplasser. I dag er det langt mer aktivitet i denne delen av sentrum. Foto: Henrik Kam/SFMOMA

– Det første folk spurte oss om da vi sa vi skulle doble arealet til det gamle museet var: Ja, men hvor? sier Simon Ewings, seniorarkitekt hos Snøhetta, med en latter.

– Vi måtte rett og slett lage tomten selv ved å demontere bakre del av det eksisterende museumsbygget og rive to gamle bygninger. Den ene var en brannstasjon, og for å få lov til å rive den måtte museet først designe og bygge en ny.

– Dere måtte gi byen en ny brannstasjon?

– Ja, og denne er selvfølgelig bygget etter dagens standard, den gamle var ikke det. Da det var gjort, kunne vi rydde tomten og gå i gang.

Tidlig i prosessen møtte Snøhetta Mario Botta i Italia for å diskutere hvordan de skulle forholde seg til den opprinnelige bygningen på en smart måte.

– Den er veldig sterk i uttrykket og var helt riktig i sin tid, men området har endret seg radikalt siden den gang. Vi tenker på det nye bygget som en dansepartner for det gamle, hvor Bottas bygning er det tunge, maskuline senteret, mens det nye tilbygget er lett, feminint og åpent, sier Ewings.

04 SFMOMA Expansion
Et stort område på gateplan er gratis og åpent for alle, med vinduer ut mot gaten slik at også forbipasserende kan titte på kunsten. Richard Serra’s stålskulptur Sequence er først utstilling her. Foto: Henrik Kam/SFMOMA

Ledelsen ved SFMOMA utrykte selv et ønske om en bygning som i større grad reflekterte verdiene de ønsker å fremme i fremtiden. Åpenhet. Nye ideer. Utdanning og muligheten til å ta imot et mangfold av mennesker. Denne åpenheten kommer blant annet til uttrykk gjennom store, søylefrie arealer, vinduer hvor du kan se ut og flere nye innganger til museet. Den nye bygningen dobler utstillingsarealet, noe som var helt nødvendig etter at millionærene Donald og Doris Fischer valgte å låne ut sin kunstsamling til museet. Ekteparet grunnla i sin tid klesskjeden Gap i samme by og har brukt formuen til å bygge opp en av verdens største private kunstsamlinger med verk av blant andre Roy Lichtenstein, Chuck Close, Agnes Martin, Cy Twombly, Andy Warhol og Gerhard Richter.

– Med så mye kunst orker du å se alt på en gang. Du rammes fort av det vi kaller galleritretthet. Derfor er det viktig å skape steder hvor folk kan ta en pause, drikke kaffe, prate litt, tømme hodet for å gi plass til nye inntrykk, sier Ewings.

06 SFMOMA Expansion
Et av de mest iøynefallende innslagene i det nye museet er en stor, vertikal hage til høyre for Alexander Calders skulptur. Veggen er først og fremst løsningen på et praktisk problem: I San Francisco må man ta vare på vannet i perioder med mye regn. Nå brukes regnvannet til å holde liv i 16.000 planter. Foto: Henrik Kvam/SFMOMA

Snøhetta har også vært opptatt av å redusere energiforbruket i det nye museet og på den måten gjøre bygningen mer miljøvennlig.

– Men jeg skal være den første til å innrømme at et kunstmuseum er noe av det vanskeligste å gjøre grønt, sier Ewings.

– Det er fordi det inneholder gjenstander til en verdi av mange millioner, kanskje milliarder av kroner, hvor det stilles strenge krav når det gjelder temperatur, fuktighet og dagslys. Bare det å kontrollere inneklimaet på et museum er utrolig vanskelig fordi du kan ha nesten tomme gallerier den ene dagen og flere tusen besøkende den neste.

Løsningen har kommet i form av avansert teknologi som kan regulere både temperatur og luftfuktighet fra dag til dag. I tillegg er nye SFMOMA ett av de første museene i California som bare bruker LED-belysning, noe som også har fått strømforbruket kraftig ned. Store deler av vannet i huset gjenbrukes også, blant annet til å vanne en stor, vertikal hage bestående av 16.000 ulike planter fra regionen.

05 SFMOMA Expansion
– Et museum må legge til rette for møter mellom mennesker og kunst, ikke bare være en lagringsplass for kunsten. Der fant vi en samarbeidspartner i SFMOMA som var helt på samme linje. Vi hadde utrolig gode diskusjoner, sier Simon Ewings hos Snøhetta. Foto: Henrik Kvam/SFMOMA

Til å kle inn bygningens fasade brukte Snøhetta et materiale de tidligere aldri har benyttet seg av: Lokalprodusert glassfiber. Det løste flere praktiske problemer.

– Jordskjelv er et stort problem i San Francisco og resultatet blir ofte at man pøser på med stål slik at man ender opp med en stiv boks. Vi ønsket å lage et hus som var veldig lett på toppen og godt fundamentert i bunn, sier Simon Ewings.

07 SFMOMA Expansion
Ikke én av de 700 glassfiberpanelene på SFMOMAs nye fasade er like. Foto: Henrik Kvam/SFMOMA

Simon Ewings sammenligner materialet med skallet på en kajakk.

– Det har den fastheten et hus bør ha, men uten vekten.

Snøhetta ønsket dessuten at fasaden skulle spille på lag med det noe ustadige været i San Francisco.

– I denne byen kan du oppleve ti ulike værtyper i løpet av en dag, fra sterk sol til pøsregn til tåke. Vi hadde en idé om en fasade som endret karakter ettersom sol og skygge glir over den, slik at også været bidrar til opplevelsen av bygningen.

SFMOMA gjenåpner 14. mai.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *