Norsk designdugnad

I morgen besøker kongen og dronningen en av de største utstillingene med norsk design noensinne i Milano. Veien hit er blitt pløyd opp av ildsjeler og stabukker.

– Det er først de to siste årene at vi har hatt norske fellesutstillinger i Milano som har holdt et internasjonalt nivå. Det er ikke lenger et garasjesalg eller et spleiselag hvor man viser frem de samme pleddene og sier ”nei, så gøy at vi fikk det til.” Nå tør vi å ha en diskusjon rundt hva som er kvalitet.

Andreas Engesvik, en av Norges mer erfarne designere, snakker fort og engasjert i telefonen. Dette har han pratet om i over 15 år, ennå er han ikke tom for ord. Det henger antagelig sammen med at situasjonen for norske formgivere er langt fra ideell, men likevel: Den er bedre enn noensinne. Bare se på bildene på denne siden. Lastet ned fra pressepakken, proft stylet, proft fotografert og, ikke minst, proft kuratert. Ja, bare det faktum at det finnes en pressepakke. Dette må ha kostet mange millioner, tenkte jeg da jeg satt med materialet mellom hendene første gang. Men det gjør det altså ikke, selv om årets utstilling har mer en doblet den offentlige støtten fra i fjor. Resten er frivillig arbeid og ren stahet. Ikke minst det siste.

Andreas Engesvik_Vigeland_Photo Siren Laudal
Andreas Engesviks bidrag til Structure er en patinert bronsevase som går i dialog med en av Norges største kulturdestinasjoner, nemlig Vigelandsparken. Vasen har derfor fått navnet Vigeland. Foto: Siren Lauvdal

Men la oss begynne der det faktisk begynte, på slutten av 1990-tallet. Andreas Engesvik var nyutdannet fra Statens Kunsthøgskole og innså ganske fort at å leve av design i Norge var håpløst. Markedet var knøttlite og dominert av eldre, nokså tradisjonelle industribedrifter. Skulle det bli noe av dette, måtte han ut. Engesvik ville til Milano. Han møtte en annen norsk designer, Espen Voll, som også ville det. De satte seg på kafé og skrev prosjektskisser. Reisekassen fylte de opp med litt reisestøtte fra UD, så dro de i vei.

Anja Borgersrud_Shake_Photo Siren Lauvdal
Anja Borgersruds serie Shake består av en sukker-, salt- og pepperbøsse som ligner litt på steiner man finner i fjæra. Det er også meningen. Ulike typer stein er et mye brukt materiale i utstillingen og den norske steineksportøren Lundhs er også med som sponsor. Foto: Siren Lauvdal

Gjennom designsamarbeidet Norways Says, som Engesvik og Voll grunnla, klarte de å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet helt på egenhånd, uten nevneverdig statlig støtte. Siden har Engesvik formgitt produkter for en rekke store produsenter som Muuto, FontanaArte, Iittala og Fogia. Han har klart det mange norske designere ikke klarer, men fortsatt er han ikke fornøyd. Blant annet finnes det ikke ett eneste arbeidsstipend for norske formgivere, mens billedkunstnere får stipendpenger ”kastet etter seg.”

– Jeg har etterlyst et sterkere internasjonalt nærvær i mange år, men det har ikke vært prioritert av det offentlige. I stedet har dette skjedd på initiativ fra formgiverne selv. Nå er det masse kraft i feltet, det skjer ting og dette er et resultat av mange års arbeid, tilstedeværelse og omdømmebygging i utlandet, sier Engesvik.

Barmen & Brekke_Kveik_Photo Siren Laudal
Kveik betyr ”å tenne” på gammelnorsk og er også navnet på Barmen & Brekkes serie med lysestaker som kombinerer fem ulike typer leire og fem vanlige norske tresorter, laget med god gammeldags dreieteknikk. Bak duoen, som er et nytt samarbeid, står Per Tore Barmen og Siri Brekke. Foto: Siren Lauvdal

Scructure, som vises i Milano i år og som du ser et utdrag fra på disse bildene, er den andre store norske fellesutstillingen på designmessen som regnes for å være verdens største og viktigste. Arbeider fra 26 norske formgivere er plukket ut av de anerkjente stylistene Jannicke Kråkvik og Alessandro D’Orazio i samarbeid med Hanna Nova Beatrice, sjefredaktør for det svenske magasinet Residence. I fjor het utstillingen Norwegian Prescence. Opptakten til den skjedde i Milano i 2014, da organisasjonen Norwegian Craft inviterte de norske aktørene som var tilstede i byen til en lunsj. Temaet var: Hva kan vi gjøre for å få til et felles norsk nærvær på messen?

Lars Beller Fjetland_Monstera_Photo Siren Laudal
Bestikksettet Monstera tar utgangspunkt i et bestikkdesign fra 1950-tallet som aldri ble satt i produksjon. Lars Beller Tjetland fikk i oppdrag av Theodor Olsen Sølvvareverksted, Norges eldste sølvprodusent, å gi det en modern fortolkning. Resultatet er inspirert av de hjerteformede bladene og slanke stilkene til Monstera-planten. Foto: Siren Lauvdal

– Vi hadde ingen penger, men vi hadde masse pågangsmot og folk som ville stille opp frivillig, sier Ugelstad, som nå er direktør for Norwegian Craft og snart begynner i jobben som sjef for DOGA i Oslo.

– Så fikk vi Jotun med på prosjektet, som både var viktig for økonomien, men også for å vise at her var det et stort norsk selskap som syntes dette var verdifullt. Vi fikk tilbud om å leie et lokale under messen i Milano og hadde én dag på å bestemme oss. Og da tenkte vi: Nå må vi bare kjøre på,

Kristin Opem_Untitled_Photo Siren Laudal
De slående ujevne formene i Kristin Opems keramikkserie utforsker spenningen mellom det å ha kontroll og de å gi slipp. Foto: Siren Lauvdal

Ved hjelp av massevis av dugnadstimer og pågangsmot var Norwegian Presence et faktum. Den synliggjorde ikke bare ny, norsk design, men også norsk designhistorie takket være gjengen bak kaffebaren Fuglen og deres initiativ Norwegian Icons, som har trukket norsk designarv frem i lyset igjen. En enda mer sentral pådriver var det norske designkollektivet Klubben.

– Vi hadde stilt ut i Stockholm allerede, så for oss var Milano et neste naturlig skritt. Samtidige var det vanskeligere å få til på egenhånd, både logistikkmessig og økonomisk, så et felles initiativ var veldig velkomment, sier Sara Wright Polmar, designer og en av initiativtakerne bak Klubben, på telefon fra Milano.

– Men det var et dugnagsprosjekt?

– Ja, jeg jobbet gratis med det i hele fjor. Jeg fikk dekket fly og hotell og det var det, men samtidig får du sjansen til å etablere et nytt nettverk som kan gi jobbmuligheter. For meg har det åpenbart vært en god investering. Dessuten er det en fantastisk morsom gjeng å jobbe med.

gunzler.polmar_Pour_Photo Siren Laudal
Det klassiske vaskevannsfatet har fått en ny fortolkning av duoen günzler.polmar. Pour er inspirert av tradisjonelle emaljevarer, men her er muggen i støpt porselen, mens selve vaskevannsfatet er i stein. Foto: Siren Lauvdal

Å bli designer i Norge er ”nesten umulig,” sier Polmar. Mange avslutter en designutdannelse på skolen, får sin andel oppmerksomhet og blir borte. Likevel har det aldri vært så mange unge, dyktige formgivere som nå.

– Jeg tror det handler om at det norske velferdssamfunnet føles grunnleggende trygt og at man tør å ta sjanser, sier Polmar.

– I tillegg opplever jeg det norske designmiljøet som veldig inkluderende og raust. Vi jobber sammen og hjelper hverandre. Vi deler erfaringer og nettverk. Det tror jeg er den viktigste delen ved å være i Milano også, å etablere relasjoner og få følelsen av å være en del av noe. Å bli kjent med folk, rett og slett.

Structure vises i Milano 12-17 april og under Oslo Design Fair i Lillestrøm i september. Oppslagsbilde: Krukkeserien Stilleben av Ann Kristin Einarsen, lampen Meld av Noidoi, sittemøbelet Between av Sara Wrigth Polmar og fargene dusty pink og structure fra Jotun. Foto av Siren Lauvdal, styling av Kråkvik & D’Orazio.

 

One thought on “Norsk designdugnad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *