Hagetips fra Monet

Mange av historiens største kunstmalere gjorde hagen til sitt livsverk.

Claude Monet sa en gang at det var på grunn av blomstene at han ble kunstner. Dette sitatet står nå skrevet over en hel vegg i utstillingen Painting the modern garden: Monet to Matisse ved The Royal Academy i London, som tar for seg hagemotivet i kunsten mellom årene 1860 og 1920. Og for noen hager dette er. Her er Emil Noldes frodige iriser, Vincent van Goghs flekkete gressplener og Edvard Munchs bugnende epletrær.

Key-108
Wassily Kandinsky, Murnau, The Garden II, 1910. Foto: Merzbacher Kunststiftung

Men det er Monet som er den store hagemesteren, både i kunstnerisk og praktisk forstand. Han var et petimeter når det gjaldt sin egen hage, og et rom i utstillingen er viet kunstnernes svært detaljerte brev til sine seks gartnere som fikk klar beskjed om hvordan peonene skulle settes i jorden og når plenen skulle gjødsles.

key-90
Emil Nolde, Flower Garden, 1922. Foto: Nolde Stiftung Seebüll.

Monet mente selv at hagen hans i Giverny i Frankrike var hans største kunstverk. Ettersom han ble mer og mer velholden, var det også den han brukte penger på. På verdensutstillingen i Paris i 1889 så Monet helt nye arter av vannliljer som gjorde slik inntrykk på ham at bestemte seg for å anlegge en innsjø i sin egen hage. For å få dette til måtte han kjøpe en ekstra tomt, søke byggetillatelse fra myndighetene og lose inn en vannåre fra elven Epte som rant forbi Giverny. I tillegg måtte han overbevise en gruppe sinte bønder om at liljene i dammen ikke ville forgifte vannet og ta livet av kyrne deres.

Key-36
Auguste Renoir, Monet Painting in His Garden at Argenteuil, 1873. Foto: Wadsworth Atheneum Museum of Art, Hartford, CT.

Vi kan jo tenke oss hvordan kunsthistorien ville sett ut dersom disse bøndene hadde fått viljen sin. Monet malte sine egne vannliljer i ulike varianter i over 20 år, både med og uten den japanske broen han fikk bygget over den lille innsjøen. Mens resten av hagen hovedsakelig var inspirert av britisk hagearkitekter, var innsjøen og landskapet omkring som en flik av Asia. Får du ikke med deg utstillingen i London, så ta en tur til Nasjonalgalleriet i Oslo og utstillingen Japanomania i Norden i sommer. Også her er Monet og hans japanske hage med.

Key-87
Claude Monet, Nymphéas, 1914-15. Foto: Portland Art Museum.

Norske kunstnere var også opptatt av hagen sin, ikke minst Nikolai Astrup som stilles ut i London for øyeblikket, en utstillingen som blir å se på Henie Onstad Kunstsenter til høsten. På KODE i Bergen kan du oppleve hvordan Astrup holdt fast på barndommens fargeopplevelser i utstillingen Nikolai Astrup: Veien hjem. Nikolai Astrup investerte en betydelig innsats i hagen sin på Jølster og dyrket blant annet frem flere nye rabarbrasorter. Da han endelig kunne si seg fornøyd, ble hagen et hovedmotiv i kunsten hans de siste årene han levde.

Key-22-Rhubarb-BKMdep_360_07NY
Nikolai Astrup, Rabarbara, 1911. Foto: Sparebankstiftelsen DNB, KODE

Claude Monet studerte sin egen hage i time etter time, år etter år, for så å male den fra hukommelsen. ”Disse landskapene av liljer og speilbilder er blitt en besettelse,” sa han mot slutten av livet. ”De er mer enn en gammel mann som meg kan klare, likevel er jeg fast bestemt på å gjengi det jeg føler. Noen bilder har jeg ødelagt. Andre har jeg begynt på om og om igjen. Jeg håper at noe godt vil komme av alle disse anstrengelsene.”

Tre kunstnerhager du kan besøke i sommer

Claude Monet, Giverny

Claude Monet brukte 40 år på å perfeksjonere hagekunsten i sitt eget hjem. I dag kan du besøke hans botaniske livsverk fra 25. mars til november en snau times togtur fra Paris. Du kan også titte inn i flere av rommene i Monets hus, blant annet det blå kjøkkenet, soverommet og hans første atelier.

Fondation-monet.com

 Emil Nolde, Seebüll

I 1927 kjøpte den tyske kunstneren og kona hans en tomt ikke langt fra grensen til Danmark hvor de bygget et ganske slående modernistisk hus og en ambisiøs hage. Hagen har et rørende romantisk utgangspunkt: De to hovedbedene er formet som en E og en A, bokstavene i ektefellenes fornavn. Hagen er åpen fra 1. mars til 30. november.

Nolde-stiftung.de

 Max Liebermann, Wahnsee

Impresjonisten Liebermann anla et stort hageanlegg ved hjemmet sitt i Wahnsee utenfor Berlin, med flere avgrensede temahager. På baksiden av huset hadde han også en ”nyttehage” hvor han dyrket snittblomster, urter og grønnsaker. Mange av blomstene i plantet han med tanke på å male dem. Museet er åpen for publikum hele året.

Liebermann-villa.de

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *