Kunstopplevelser på kvinnedagen

Norsk kunsthistorie er i ferd med å skrives på nytt. Denne gangen av kvinner.

I en liten vitrine på Kunstnernes Hus står en samling skisseblokker stilt ut. Jeg ble stående lenge og se på dem da jeg besøkte utstillingen Aurdal/Mugaas, som åpnet fredag. Skisseblokkene tilhører Aurdal. En foregangsfigur innen norsk modernistisk skulptur på 1960- og 1970-tallet, kunne jeg lese i den lille brosjyren jeg fikk med meg i kassen, men selv hadde jeg aldri hørt om henne før. Eline Mugaas, som er fotokunstner, har jeg derimot både lest og og sett utstilt. Men det var ikke verken hennes fotografier eller Aurdals monumentale skulpturer som gjorde aller mest inntrykk, men en av skisseblokkene. Her sto en tekst skriblet på oversiden av et geometrisk mønster. Tannlege Finn Dybvik. Stortingsgaten 23, tredje etasje. Hverdagslivet og kunsten kjempet om plassen på et lite stykke papir. Det rørte meg veldig.

Blogg2
Aurdal holding Acrylic Model, Eline Mugaas. 2015.

Hvorfor hadde jeg aldri hørt om Siri Aurdal? Hvorfor hadde ikke Eline Mugaas hørt om henne da hun tilfeldig bladde i en kunstbok for noen år siden og oppdaget et bilde av en av Aurdals skulpturer? Vel, den forklaringen jeg oftest har fått oppgitt når jeg har spurt om slike ting, er at kunsthistorien har vært skrevet av menn. De fleste museumsdirektører har også vært menn, og de har kanskje ikke alltid vært like flinke til å løfte frem kvinner.

Blogg6
Siri Aurdals skulptur Bølgelengder slik den så ut da den sto utstilt på Kunstnernes Hus i 1969 – for øvrig det samme året som Eline Mugaas ble født. Skulpturen er nå rekonstruert samme sted.

Etter at hun så bildet i boken har Eline Mugaas sørget for å bringe Aurdal inn i folks bevissthet hele to ganger: Først i gruppeutstillingen Hold stenhårdt fast på greia di på Kunsthall Oslo i 2013 (sammen med kunstner Elise Storsveen) og nå igjen på Kunstnernes Hus. Da Aurdals installasjoner ble gjenskapt i Kunsthall Oslo var ikke kunsten hennes blitt stilt ut i Norge på over 40 år. Ingen av de offentlige utsmykningene hun hadde gjort her hjemme, var blitt tatt vare på. Det var nesten som om Aurdals kunstnerskap aldri hadde eksistert.

Blogg7
Siri Aurdals Bølgelengder står utstilt på Kunstnernes Hus i Oslo sammen med fotografier av Eline Mugaas til 8. mai. Foto: Christina Leithe Hansen.

Siri Aurdal er bare en av mange norske kvinnelige kunstnere som er blitt løftet frem de siste årene, kvinner som har stått på utsiden av kunsthistorien eller i hvert fall langt fra har dominert den: Aase Texmon Rygh og Anna-Eva Bergman på Museet for Samtidskunst. Marianne Heske på Astrup Fearnley Museet. Inger Bruun i Kunsthall Stavanger. Hannah Ryggen på Nasjonalgalleriet, Else Marie Jakobsen på Sørlandets Kunstmuseum og Frida Hansen ved Stavanger Kunstmuseum. Ofte med en kvinne som pådriver eller i direktørstolen (eller begge deler), som Sabrina van der Ley ved Museet for Samtidskunst, Hanne-Beate Ueland ved Stavanger Kunstmuseum, Hanne Mugaas ved Kunsthall Stavanger og kunsthistoriker og direktør for Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Janne Kathrine Leithe. Og dette er bare de eksemplene jeg kommer på nå. Jeg er sikker på at det finnes flere. (Verdt å merke seg er det også at Munch-museet, som har mannlig direktør, ikke har klart å finne plass til én eneste kvinne i sin Munch pluss-serie.)

3483-33%2C Fjord
Anna-Eva Bergman, Fjord, 1972. Bergman stilles ut på Museet for Samtidskunst i Oslo til 14. august.

Til høsten løftes ytterligere to kvinnelige kunstnere frem, Elisabeth Haarr på Kunsthall Oslo og Sidsel Paaske på Museet for Samtidskunst. Begge har fått økt oppmerksomhet de siste årene og er blitt stilt ut i flere gruppeutstillinger, men nå får de altså rommene for seg selv. Og dessuten: Vil du se mer kunst av kvinner på selve kvinnedagen, så behøver du ikke begrense deg til det norske. Du kan oppleve Judith Bernstein på Kunsthall Stavanger, Sükran Mural på KODE i Bergen og Yayoi Kusama på Henie Onstad Kunstsenter. Alle sammen utstillinger kuratert av kvinner, på visningssteder med kvinnelige direktører. Jeg bare nevner det.

Blogg8
Sidsel Paaske, Blått brev, 1977. En stor utstilling med Paaskes kunst åpner på Museet for Samtidskunst i oktober.

Det er ikke lenger sånn at de fleste ledere for kunstinstitusjoner i dag er menn. En lang rekke av dem er kvinner, særlig i Norge, for ikke å snakke om alle de kvinnelige kuratorene og kunstnerne som er i sving. Når de har bladd i historiebøkene, har forbildene og foregangspersonene sikkert ikke alltid vært lette å få øye på. Heldigvis for oss har de klart å finne dem andre steder. Og insistert på å dele kunsten deres med oss.

Blogg9
Elisabeth Haarr, Frustrasjonsteppe, 1982. Haarrs kunst kan du oppleve på på Kunsthall Oslo til høsten.

Oppslagsbilde: Christina Leithe Hansen, Kunstnernes Hus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *