På bakrommet med John Irving

John Irving har sluttet å signere bøker i bokhandel. Det er ikke fordi han er lat.

Han står i et lukket rom i andre etasje på Litteraturhuset i Oslo og skriver navnet sitt. Igjen og igjen; myke, uleselige kruseduller. På bordet foran han ligger en bunke med den siste boken hans, Mysterieavenyen, som nettopp er kommet på norsk. På gulvet står to tomme kasser, ventende. Bokhandelen i første etasje har bedt han signere bøker etter at intervjuet er ferdig, men han har takket høflig nei. Jeg signerer ikke bøker lenger, forklarer han meg, og egentlig burde jeg ikke ta deg i hånden heller. Jeg burde ikke ta noen mennesker i hånden.

Han holder pennen rett opp og ned, som en passer. Det gjør det enklere. Det stemmer ikke helt at han ikke signerer lenger, han gjør det her oppe, i sitt eget tempo. På den måten kan han slutte når han ikke orker mer. Hadde jeg sittet der nede, ville jeg holdt på til køen var borte, sier han. I 45 år har folk stått i kø for å få signaturen hans. Egentlig burde ikke en mann som skriver alle romanene sine for hånd ha drevet med bryting, sier han. Den høyre hånden, som han holder pennen med, er operert. Den venstre skal opereres om ikke lenge. Han løfter den opp, vrir litt på den. Han har sluttet å bryte nå, forteller han, sluttet å være trener slik han var da sønnene bodde hjemme og selv drev med sporten. En syttitre år gammel mann på en brytematte ville uansett være uvanlig.

John Irving hotel new hampshire
John Irving i 1981, da hans femte roman, Hotel New Hampshire, kom ut. Bøkene hans er oversatt til 35 språk og En bønn for Owen Meany er hans mest solgte bok verden over. Foto: Gyldendal.

Førsteutkastene skriver han for hånd, alltid. Bevegelsen er annerledes enn når man signerer, forklarer han, langsommere, med pennen liggende nærmest vektløs mellom fingrene. I den tiende romanen hans, Den fjerde hånden, får hovedpersonen, en journalist, venstrehånden spist av en løve. Jeg tenker at å miste hånden må være noe av det verste som kan skje en forfatter. Senere, da jeg intervjuer ham på scenen, snakker vi om hvordan alle bøkene hans på sett og vis er utforskninger av skrekkscenarioer. En reise inn i det verste. Han forteller at han ofte kommer til legen sin med fiktive pasienter. Hva er det vondeste som kan skje dette mennesket? spør han legen. Legen svarer ved å forskrive ulykker og medisiner. Et ødelagt strupehode. Hjerneskade. Lammelse.

Vi velger ikke selv de tingene vi er mest redde for, sier han. De velger deg. Når du får barn, blir de flere og sterkere. Du sovner sent og våkner tidlig. Han ble far da han var tjueto. I nesten hele sitt skrivende liv har han hatt barn rundt seg. I bøkene hans er det ofte de minste som opplever de vondeste tingene. Juan Diego, hovedpersonen i Mysterieavenyen, får foten overkjørt da han er 14 år. Sjåføren er en av dem som står ham nærmest. Da John Irving tar den voksne Juan Diego med til legen sin, skriver legen ut hjertemedisin og Viagra.

Irvingbooks
Et utvalg av John Irvings bøker, på norsk og engelsk. Fem av bøkene er filmatisert og John Irving skrev selv manuset til filmen Siderhusreglene, som han vant en Oscar for. Han skriver nå på en tv-serie basert på Garps verden for HBO.

Etter intervjuet kommer en dame opp på scenen med en gammel paperback hun vil ha signert. Lenger bak: En ung mann med en avisartikkel og en penn. Men John Irving signerer ikke bøker lenger. I stedet hever han en hånd i været, hånden sier: Jeg er lei for det. Tidligere på kvelden har han vist meg hvordan brytere hilser på hverandre, med sammenknyttede never. Bare knokene berører hverandre. Håndens hardeste punkt.

3901_John Irving_Foto_Mary Ellen Mark
John Irving avbildet av den amerikanske fotografen Mary Ellen Mark. Mark, som døde i fjor, var en nær venn av Irving. Det var hennes bilder av sirkusbarn i India på 1990-tallet som ble utgangspunktet for boken Mysterieavenyen.

De første årene som forfatter var det sjelden noen ba han signere noe som helst, forteller han. De tre første romanene hans solgte nesten ingenting, og kom aldri ut i mer enn ett opplag. Først med den fjerde, Garps verden, nådde han et stort publikum. En gang på nittitallet, da han var blitt et stort navn, oppdaget han at han ikke lenger hadde noen utgave av sin andre bok, The Water Method Man, fra 1972. Han forhørte seg hos The Strand, bokhandelen i New York som er kjent for sitt utvalg av førsteutgaver. Hadde de tilfeldigvis et innbundet eksemplar av hans egen bok? spurte han. Ja, det hadde de. Den kostet 2500 dollar, kunne ekspeditøren fortelle, og la vennlig til: Men du kan få den for 1500. Forfatteren så på han, forbløffet og forvirret. Det mener du ikke? sa han. Jo, svarte ekspeditøren og la til i dypeste alvor: Den er signert.

Mysterieavenyen av John Irving er utgitt på norsk av Gyldendal forlag, oversatt av Halvor Kristiansen. Historiene i denne teksten er gjengitt med tillatelse fra John Irving, basert på samtaler på og utenfor scenen på Litteraturhuset i Oslo 27. januar 2016. Oppslagsfoto: Jane Sobel. 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *