Motehistoriens store oppfinner

150 år etter at Louis Vuitton åpnet sin første butikk tjener motehuset fortsatt store penger på grunnleggerens geniale påfunn.

Å se det alle andre ser, men tenke det ingen andre tenker. Det var definisjonen vi fikk av begrepet innovasjon den aller første dagen min som Master of Management-student på BI i Oslo. Siden har vi fått mange andre definisjoner, men dette er fortsatt favoritten min – kanskje fordi den inneholder to av de mest grunnleggende aspektene ved det å være journalist: Å se og tenke. Men å ”tenke det ingen andre tenker,” det er vanskelig, det.

På studiet mitt er det stort sett nye innovatører som går igjen: Apple. Google. Amazon. Airbnb. Uber. Ebay. Vi snakker mye om teknologi, og hvilke muligheter den gir. Men i A-magasinet denne uken har jeg skrevet om en mann som var en stor innovatør i en helt annen tid, nemlig Louis Vuitton (mannen, ikke merket). For en måneds tid siden var jeg i Paris og så utstillingen ”Volez, voguez, voyagez” på Grand Palais, som tar for seg hele motehusets historie fra den første butikken i rue Neuve-des-Capucines i Paris til den verdensomspennende merkevaren det er i dag, med nesten 500 butikker og en årlig inntjening på rundt 90 milliarder kroner.

Store deler av dagens luksusindustri, hvor nettopp håndvesker og skinnvarer står for hele tretti prosent av omsetningen, er sterkt profittdrevet. Jo da, det ligger en god dose kreativitet og skaperglede i bunnen, men syklusen av stadig nye kolleksjoner og varer er selve motoren i moteindustrien. Har du kjøpt en Louis Vuitton veske én gang, har du den i prinsippet resten av livet. Bare ikke i sesongens versjon. Det er derfor klassikerne måkes ut på catwalken i stadig nye varianter. Louis Vuittons opprinnelige motivasjon lå ikke først og fremst i å selge mengder (skjønt han var forretningsmann, han også), men i å løse problemer på en elegant måte. Det var her han briljerte. Mange av produktene som han og familien hans designet, utgjør fortsatt fundamentet i motehusets vareutvalg. Her er fem favoritter fra utstillingen:

Kofferten

Malle pour Dame [110 x 56 x 57 cm] en Toile Monogram -1910. Ouverte vue detaillee des rangements interieurs
En klassisk Louis Vuitton-koffert for damer fra 1910.

Louis Vuitton var 14 år da han ga seg i vei til fots fra hjembyen i Jura øst i Frankrike til hovedstaden Paris. Her fikk han jobb hos pakkemester Monsiur Maréchal i rue Saint-Honoré, hvor han lærte seg kunsten å transportere klær på en effektiv og skånsom måte. Men Louis så snart en svakhet ved datidens reisekister med buet lokk. De kunne nemlig ikke stables i høyden og tok derfor veldig mye plass. Dessuten var de tunge. I stedet åpnet han egen butikk i 1854 og designet en koffert som var firkantet og i lerret, som gjorde den plasseffektiv og lett å håndtere. Vuitton laget dessuten en spesiell lås til kofferten som var nærmest umulig å bryte opp.

Reisesengen

009085R
Reiseseng fra 1885 tilhørende Gaston Louis-Vuitton, grunnleggerens barnebarn.

En egen del av utstillingen i Grand Palais er viet de store oppdagernes tid. De drasset nemlig med seg både porselensserviser og toalettsaker i krystall på ekspedisjonene sine, og de måtte pakkes godt. Den italienske oppdageren Pierre Savorgnan de Brazza, som banet vei for den franske koloniseringen av Sentral-Afrika, var en trofast kunde av Louis Vuitton. Han fikk blant annet laget en sammenleggbar seng med madrass i hestehår som siden ble brukt av flere andre oppdagere. I forkant av en reise til Afrika for å undersøke overgrep utført mot lokalbefolkningen på oppdrag fra den franske stat bestilte Brazza noe enda mer ekstravagant: Et sammenleggbart skrivebord hvor han kunne skrive rapportene sine. Dessverre døde Brazza på reisen og kom aldri tilbake. Det gjorde imidlertid skrivebordet.

Reisebiblioteket

Malle Bibliotheque (60 x 29 x 50 cm) style Gaston Louis Vuitton en toile Monogram, 1936 - ouverte, accessoirisee avec des livres et une machine a ecrire - vue de face
Bokkoffert designet til den amerikanske ambassaden i Paris i 1936. Forfatteren Ernest Hemingway hadde samme type koffert.

I 1927 designet Gaston-Louis Vuitton, grunnleggerens barnebarn, et reisebibliotek til Ernest Hemingway. Kofferten hadde plass til forfatterens bøker, samt egen skuff til skrivemaskin og små skuffer til penn, blekk og annet krimskrams. På en av Hemingways reiser ble kofferten borte, og han kunne ikke huske hvor. Så, i 1956, satt han og spiste lunsj på The Ritz i Paris sammen med en venn. Hotellsjefen kom bort til dem og spurte Hemingway om han var klar over at hotellet hadde hatt to av koffertene hans på lager i kjelleren siden 1930. Etter lunsj ble Hemingway med ned for å åpne koffertene. Der fant han, sammen med kvitteringer, brev, fiskekroker og litt klær, en bunke notatbøker. Bøkene inneholdt manuskriptet til hans aller siste bok, En varig fest, som ble publisert i 1964, tre år etter at Hemingway døde.

DJ-kofferten

Boite pour DJ (37 x 37 x 41 cm) en toile Monogram, 1996. Concue par l'artiste autrichien Helmut Lang a l'occasion du Centenaire de la toile Monogram. Ouverte, la boite contient une collection de disques Vinyl.- Vue de 3/4
Helmut Langs DJ-koffert for Louis Vuitton fra 1996.

Denne kofferten er en ganske ny oppfinnelse av den østerrikske designeren Helmut Lang i anledning hundreårsjubileet for motehusets monogrammønster i 1996. Den står i musikkrommet i utstillingen i Grand Palais, som for øvrig også inneholder en annen, ganske fantastisk anordning, nemlig en koffert i monogrammønster med skuffer i rød fløyel designet for å romme flere titalls dirigentstaver. Heller ikke dirigentkofferten er gammel, men laget av Louis Vuittons avdeling for spesialbestillinger, som i dag drives av grunnleggerens tippolderbarn, Patrick Louis Vuitton. Da jeg intervjuet han til saken i A-magasinet, spurte jeg han hva det rareste han har laget har vært. Han svarte at a) ingenting er rart og at b) at en koffert med en dusj var en litt spesiell bestilling.

Noé-vesken

Photographie de mode parue dans Vogue et Paris Match dans les annees 1960 : le sac de ville Noe en toile Monogram fait son apparition aux cotes des valises rigides Cotteville, Bessac et Bisten sur le quai de la gare d'ou part le Mistral,
Et bilde fra en moteserie i franske Vogue fra 1960. Modellen holder en Noé-veske i hånden, mens klassiske Louis Vuitton-kofferter er stablet opp på trallen.

I 1932 kom en fransk vinprodusent med en svært spesifikk bestilling til Gaston-Louis Vuitton. Han ønsket seg en veske spesiallaget til å bære fem champagneflasker – fire i bunnen og en opp-ned på toppen. Resultatet ble en av de aller første “bøtteveskene”, som i dag er et av motehusets klassikere og bestselgere. Den vanligste varianten er i monogrammønster, som er en innovasjon i seg selv: Allerede på 1800-tallet slet Louis Vuitton med at koffertene hans ble kopiert av andre. (Et ganske vanlig problem for innovatører, må jeg legge til). Han designet derfor stadig nye mønstre for å gjøre produktene sine originale. Men det var sønnen hans, Georges, som var hjernen bak mønsteret som siden er blitt motehusets signatur: Blomster og geometriske former satt sammen med farens initialer.

I dag lages de færreste Louis Vuitton-produkter med hammer og spiker, men av maskiner. Ny teknologi tas – naturlig nok – i bruk også her. Men med unntak av avdelingen for spesialbestillinger er ikke motehuset like oppfinnsomt som det en gang var. Arven etter Louis brukes i stor grad til å markedsføre merket, ikke til å tenke nytt, slik han gjorde. Langt mer spennende hadde det vært om Louis Vuitton lot seg inspirere av sin egen historie til å produserte noe virkelig nytt og banebrytende. Slik det er i dag, er en flat koffert fra 1854 fortsatt noe av det mest moderne de har laget.

Vil du vite mer? Les en lengre sak om Louis Vuittons historie i A-magasinet.

One thought on “Motehistoriens store oppfinner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *