Når gamle ski blir kunst

Et dusjkabinett. En vev. Et gjerde. Alt dette plukker Johannes Engelsen Espedal fra hverandre og setter sammen på nytt. Denne måneden stiller han ut på Akershus kunstsenter i Lillestrøm.

Et vingespenn svever under taket på Akershus kunstsenter. Det ligner en ørn uten kropp. Først når man går nærmere, ser man at vingene er satt sammen av gamle ski. De er i tre og har alle samme farge etter mange års bruk.

– Det er ski som besteforeldrene mine brukte, sier Johannes Engelsen Espedal (28).

– Jeg skulle bygge atelieret mitt der hvor skiene sto lagret, og så ble jeg stående og se på formen på dem. Plutselig så jeg for meg et vingespenn. Jeg tenker ofte på den måten når jeg betrakter ting rundt meg, på hvordan jeg kan sette tingene sammen på nye måter og få dem til å bli til noe annet.

 

I et av rommene på Akershus kunstsenter er en vev plukket fra hverandre og satt sammen til en ny form. Et hestegjerde er vridd og bøyd til en skulptur. Et gammelt dusjkabinett og et gulvteppe er blitt et bilde.

– Gulvteppet brant jeg til det fikk den fargen jeg ønsket meg, sier Espedal.

espedal-demringstilstandTeppet er blågrønt og ville neppe overlevd i de fleste moderne, norske hjem. Det er nettopp det Espedal synes er interessant. Han ser etter materialer som er til overs, enten fordi de ikke anses som fine lenger, eller fordi de ikke lenger er i bruk.

– Jeg leter etter ting som har en viss patina, og som har vært i nærkontakt med mennesker eller dyr. Gjerne ting som har vært brukt til å lage noe. Det må ligge en viss historie der som kan aktiveres når jeg skal lage noe nytt.

11
Deler av vev, fresemaskin, ljåkniver og overflatebehandlet marmorplate. Peder Balke-senteret, Østre Toten, 2015.

Foreldrene til Johannes Engelsen Espedal er treskjærere. Gjennom hele barndommen på Østre Toten så han nye former oppstå. Da han begynte på Kunsthøgskolen i Bergen i 2008, valgte han å studere keramikk.

– Det er klart at dette har formet måten jeg arbeider på, sier han.

– Håndverket har stått meg nært hele livet, og jeg har veldig respekt for det. Keramikk er dessuten noe av det vanskeligste du kan drive med, noe av det mest krevende. Her bygges former nitidig opp fra grunnen av. I arbeidene jeg viser i denne utstillingen går jeg i motsatt retning og setter sammen fragmenter fra eksisterende former.

888
Rundt speil montert med tre hestenagler. Brent og malt plate fra tak, oppheng i malt tre. Fra “What You Depart from is Not The Way”, Tag Team, Bergen, 2014.

Han har brukt fem dager på å fylle rommene på Akershus kunstsenter. Materialene har han fått fraktet hit; et lodd fra en fresemaskin, en høygaffel, gamle klemmer i rustet jern. Det er gamle dager og det er fremtiden på en gang. Han nikker mot en skulptur på gulvet foran oss.

– Dette er den utveksten på treet som ofte blir brukt til å lage kopper i tre, sier han og peker på bunnen av skulpturen.

– Resten er et avkapp fra en høygaffel på en traktor. De to materialene fant hverandre. Jeg jobber mye med det, møter mellom materialer. Idet fortid og nåtid møtes i et rom, oppstår det en helt egen energi.

55
Sponplater og slipt bjørkestykke, 2015.

Når Espedal finner et materiale eller en ting han liker, forsøker han som regel å sette det inn i en helt annen sammenheng enn den opprinnelige. På den måten blir de en del av en ny historie.

– Det er vanskelig å si hvorfor arbeidsmåten har gått i denne retningen, men jeg tror det har å gjøre med at jeg flyttet inn i huset etter besteforeldrene mine og plutselig var omgitt av masse ting jeg måtte ta stilling til. Ting som bare lå der og slang i en mørk krok ble plutselig interessante. Egentlig er alt det jeg bruker forkastede ting, sier Espedal.

Disse tingene skal flyte over i hverandre, nærmest av seg selv, understreker han. De skal peke bort fra det opprinnelige og over mot noe nytt.

– Det er det visuelle som styrer mye av det jeg gjør. Ved hjelp av bare noen treskruer og ski satt sammen på en riktig måte, kan man faktisk skape et ganske anatomisk riktig vingespenn. Det er den enkelheten jeg hele tiden søker.

IMG_1740
Foto: Li Dayun.

Johannes Engelsen Espedal på Akershus kunstsenter til 31. januar. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *