Nyoppdagede noveller

Lucia Berlin er blitt en litterær sensasjon 11 år etter sin død. De fleste historiene hentet hun fra eget liv.

Det er et litt pussig faktum at to av fjorårets mest omtalte bøker begge var skrevet av døde kvinner. Først kom brasilianske Clarice Lispectors The Complete Stories ut i USA midt på sommeren, til mye omtale (Lispectors siste bok, Stjernenes time, kom dessuten på norsk like før jul), og en knapp måned senere kom Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Sistnevnte havnet på The New York Times bestselgerliste etter bare to uker. Da hadde den solgt mer enn Berlins tidligere bøker gjorde til sammen  i hennes levetid.

Lucia_Berlin_2_HiRessv
Lucia Berlin i Acapulco i Mexico i 1961, hvor hun bodde sammen med sin tredje ektemann, Buddy. Foto: Buddy Berlin/Literary Estate of Lucia Berlin, 2015.

”Lucia Berlins noveller er elektriske, de summer og spraker som når strømførende tråder møtes,” skriver forfatter Lydia Davis i forordet til novellesamlingen Håndbok for vaskedamer, som kommer på norsk til uken. Berlins egen livshistorie er minst like gnistrende, en mosaikk av høystatus og lavstatus, skitt og gull, kunst og kjedsomhet. Når man leser Lucia Berlins noveller, blir man slått av evnen hennes til å sette seg inn i vidt forskjellige livssituasjoner, yrker, relasjoner. Så, når man leser om livet hennes forstår man at alt dette er henne, i større eller mindre grad. Her er oppveksten i Alaska med en far som var gruvearbeider, her er den ubarmhjertige bestefaren som var tannlege i Texas og her er ungdomstiden i Chile, hvor hun fikk sin aller første sigarett tent av en prins. Her er den skjeve ryggsøylen som voldte henne så mange plager, kunstnerektemenn som kom og gikk, de fire sønnene hun tok seg av nesten alene, flaskene hun gjemte her og der, flytende smertestillere. Og ikke minst, alle yrkene hun hadde for å livnære seg selv og de fire guttene: Sentralbordame, lærer, legeassistent, vaskedame. Man tar seg i å tenke at alle forfattere burde leve litt som Lucia Berlin, ikke bare ett vanlig liv, men flere.

Lucia_Berlin_3_HiRes.jpg
Lucia Berlin i Albuquerque i New Mexico, sammen med sønnen David. Foto: Buddy Berlin/Literary Estate of Lucia Berlin, 2015.

Lucia Berlin skrev 77 noveller mens hun levde. De ble publisert i magasiner som Atlantic Monthly og New American Writing, den første da hun var bare 24 år gammel. Det var først mot slutten av 1980-tallet, da sønnene hennes var voksne og hun endelig hadde fått bukt med alkoholismen, at hun ble virkelig produktiv. Hun utga til sammen seks novellesamlinger i sin levetid, hvorav ingen solgte særlig mye. Likevel var hun anerkjent i det litterære miljøet og vant flere priser. De siste årene underviste hun i skrivekunst ved både fengsler og universitetet. Høyt og lavt, også her.

Innbundet
Den norske utgaven av Håndbok for vaskedamer kommer ut til uken på Forlaget Oktober, oversatt av Vibeke Saugestad.

En skjev ryggsøyle plaget henne hele livet, og mot slutten fikk hun lungekreft. Hun flyttet nærmere sønnene og barnebarna på vestkysten av USA, hvor også luften var bedre for henne. Her døde hun, 68 år gammel, på sin egen bursdag. Sønnen hennes, Jeffrey Berlin, sa dette om tittelnovellen i Håndbok for vaskedamer da boken kom ut i fjor: “Den ble til i løpet av en forferdelig periode i livet hennes. Hun skrev gjennom hele seksti- og syttitallet, men hun fikk ikke egentlig avsluttet noe. Dette var den første historien hun gjorde ferdig. Den sørget for at hun kom i gang med skrivingen igjen, den ble publisert et par ganger. Hun begynte å ta seg selv på alvor.”

Håndbok for vaskedamer ble kåret til en av årets ti bøker av The New York Times i fjor.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *