Teaterregissøren som kuppet 2015

Ingen andre norske teaterregissører har imponert mer enn Alexander Mørk-Eidem i året som gikk. Første nyttårsdag kan du se Tryllefløyten som romodyssé på NRK.

Det begynte strengt tatt i 2014. Det var da Alexander Mørk-Eidem gjorde Peer Gynt til Skavlan-gjest, Erna Solberg til ballong og Solveig til feminist i en Ibsen-forestillingen som føltes som en bygdefest på Nationaltheatrets hovedscene. Og bygdefest er bra det, for alle de som synes teater er stivt og tilgjort. Det er jo sånt politikerne maser om, at institusjonene skal være for alle. Ikke før var stykket blitt en publikumssuksess, så flyttet Mørk-Eidem over til østre del av byen for å sette opp De tre musketerer som jukeboksmusikal, hvor handlingen fungerte mest som transportmiddel fra den ene åttitallshiten til den andre. I det perspektivet, kan man kanskje si at jukeboksmusikalen er den nye operaen. Søkt handling. Flott musikk.

tryllefloyten-2015_foto-erik-berg_07
Alexander Mørk-Eidems Tryllefløyten, som nå går på Den Norske Opera og Ballett, er flyttet til en fjern galakse med Star Wars-inspirert scenografi. Foto: Erik Berg

Tryllefløyten, som nå går på Den Norske Opera og ballett, må være det perfekte prosjektet for Mørk-Eidem. Den ble i utgangspunktet skrevet for å være folkelig, noe som var grunnen til at Mozart gikk bort fra operaspråket italiensk og skrev på tysk i stedet. Folk i salen skulle forstå det som ble sunget og sagt. Når man går på opera i dag, derimot, er man gjerne glad for at den synges på et språk man ikke forstår, siden handlingen ofte er så enkel at den kunne vært skrevet av en full sjømann. Tryllefløyten er ikke noe unntak her: Vi møter prins Tamino som er strandet i et fremmed land, og som møter fuglefangeren Papageno. Pagageno jobber for Nattens dronning, som gir Tamino i oppdrag å befri datteren hennes fra den onde trollmannen Sarastro. Det viser seg imidlertid at Sarastro er eksmannen til dronningen og at Pamina gjerne vil bli hos faren sin. Det er altså Nattens dronning som ikke er helt god. Imellomtiden klager Pagageno sin nød over at han er singel.

tryllefloyten-2015_foto-erik-berg_09.jpg
Prins Tamino (Marius Roth Christensen) støter på tre romvesener i første akt av Tryllefløyten. Foto: Erik Berg/Den Norske Opera og Ballett.

Mozart komponerte denne operaen på oppdrag fra teaterdirektøren Emanuel Schikaneder, som selv skrev librettoen og spilte rollen som Papageno. Schikaneder var kjendis i Wien på den tiden, og det var han folk kom for å se. Å gi Pagageno-rollen til Atle Antonsen, er dermed helt i tråd med historien. Hans oppgave i den nye versjonen er imidlertid ikke bare å gi oss noe å le av, men å stikke hull på hele den oppblåste operaballongen. Ta det ned på jorda. Tørre å si at det er litt tullete. Opera er jo fremfor alt en anledning til å gå og å lytte til overjordisk vakker musikk fremført av sublime sangere i nydelige scenografi. Bare unntaksvis klarer man å få noe fornuftig ut av handlingen. Og siden selv et utrent øre vil høre at Antonsen ikke er profesjonell sanger (skjønt han klarer seg veldig bra), får han også kollegene sine til å skinne. Vi blir minnet om hva det å synge opera faktisk krever.

tryllefloyten-2015_foto-erik-berg_05
To av Norges fremste sopraner er med i Tryllefløyten: Mari Eriksmoen som Pamina og Eir Inderhaug som Nattens dronning. Foto: Erik Berg/Den Norske Opera og Ballett.

Man kan jo bare lure på hvor Alexander Mørk-Eidem fikk ideen om å plassere hele Tryllefløyten i en fjern galakse. Kanskje var det usedvanlig god teft for timing at hans Papageno ser ut som Chewbacca mens folk har ligget i kø utenfor Colosseum for å sikre seg billetter til den nye Star Wars-filmen. Eller kanskje vil han minne oss om hvor far out handlingen i en operaen ofte er. De fineste oppdateringen han gjør med stykket handler imidlertid ikke om kulisser, situasjoner, kostymer eller uventet casting. De handler om humor. Tryllefløyten ble skrevet for å være morsom, akkurat som Peer Gynt alltid har vært full av samfunnssatire. Men vi ler av andre ting i dag enn på 1700-tallet. Det er der den største moderniseringen i Alexander Mørk-Eidems oppsetninger ligger. Etter flere tiår med høfling humring kan vi endelig le som om vi mener det.

tryllefloyten-2015_foto-erik-berg_04
Rollen som Papageno er Atle Antonsens debut på Den Norske Opera og Ballett. Foto: Erik Berg.

Tryllefløyten sendes på NRK2 kl 21:15 første nyttårsdag og kan strømmes på Operaens hjemmesider kl 17.00 samme dag. Den spilles på Den Norske Opera og ballett til og med 23. januar. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *