Moteikonet som ble Marcel Prousts muse

Grevinne Élisabeth Greffulhe hadde skapet fullt av designerklær og et haleheng av profilerte beundrere. Nå stilles garderoben hennes ut i Paris.

“Jeg har aldri sett en kvinne så vakker som henne,” skrev Marcel Proust til en diktervenn om Élisabeth de Caraman-Chimay, grevinnen av Greffulhe. Den skjønnheten som han og så mange andre kommenterte, handlet ikke bare om forføreriske øyne eller en midje slank som en svanehals (som hun hadde), men om en helt særegen stil som ofte ga folk noe å slarve om i datidens dagligstuer. Blant annet møtte hun opp i datteren Élaines bryllup i en paljettbestrødd kjole med pelskant nederst, et antrekk som kastet lange skygger over brudens eget. “Bysantinerkjolen”, som den het, står nå utstilt sammen med flere andre oppsiktsvekkende kreasjoner signert datidens kleskunstnere, blant andre Jeanne Lanvin og Nina Ricci.

ROBE BYZANTINE PORTEE PAR LA COMTESSE GREFFULHE POUR LE MARIAGE DE SA FILLE
Kjolen som grevinne Greffulhe hadde på seg i datterens bryllup i 1904. Mange mente det var skandaløst at brudens mor var vakrere kledd enn hovedpersonen. Foto: L. Degrâces et Ph. Joffre/Galliera/Roger-Viollet.

Élisabeth de Caraman-Chimay ble født i 1860 i Paris og var datteren av en belgisk prins. Hun kunne dermed plukke seg den frieren hun ville, og giftet seg 21 år gammel med den 12 år eldre Henri, greven av Greffulhe, som var søkkrik. Dermed hadde hun skaffet seg både en grevinnetittel og et klesbudsjett uten grenser. Men grevinnens hjerte lå like mye i kunsten som i klesskapet; i herskapshuset i rue d’Astorg i Paris, ikke langt fra Champs Elysées, tok hun imot kunstnere, forfattere og musikere og sørget også for å støtte dem økonomisk – hun fikk satt opp operaer av Wagner og balletter av Diaghilevs Balletts Russes, hjalp Marie Curie å finansiere et radiuminstitutt og var også sterkt politisk engasjert. Alt sammen i det ene antrekket mer spektakulært enn det andre.

Ensemble du soir (robe et boléro)
Kveldsantrekk designet til grevinnen av Nina Ricci fra 1937. Foto: Julien Vidal/Galliera/Roger-Viollet.

Dette var lenge før stylistenes tid, og grevinnens garderobe var høyst personlig. I tillegg var den eksperimentell – hun skal ha sagt til datidens designere da de hadde vist henne kolleksjonene sine: “Dette er vel og bra, men nå kan dere lage noe helt annet til meg.” For grevinnen var mote utvilsomt en måte å uttrykke seg på, og de mange fotografiene av henne som er vist i utstillingene orkestrerte hun og valgte ut selv. Hun var også nøye med hvem hun ga dem til. Marcel Proust bønnfalte henne i flere år om å få et bilde, men grevinnen ga ikke etter før i 1896, da hun fikk Paul Nadar til å ta bildene hvor hun bar den fantastiske “liljekjolen” av Charles Worth.

La comtesse Greffulhe, nÈe Elisabeth de Caraman-Chimay (1860-1952), portant la robe aux lis crÈÈe pour elle par la maison Worth
Grevinne Greffulhe i “liljekjolen” av Charles Worth, haute couturens far, i 1896. Foto: Paul Nadar/Galliera/Roger-Viollet.

Det krevde sin personlighet å kunne kle seg i de antrekkene grevinnen gjorde uten å bli fullstendig overstrålt av dem. Det klarte hun åpenbart, og hun fikk en rekke forfattere – Proust og andre – til å komme med nitide beskrivelser av det hun hadde på seg. Bildet hun ga Proust betalte seg også i form av en annen type udødelighet, for Élisabeth regnes som hovedinspirasjonen bak karakteren hertuginne Guermantes i Prousts hovedverk På sporet av den tapte tid – akkurat som hennes mann var hovedinspirasjonen bak hertugen i boken.

ROBE DU SOIR
Kveldsantrekk i slike av Jeanne Lanvin fra 1937.  Foto: P. Joffre og C. Pignol/Galliera/Roger-Viollet.

Grevinne Greffulhe levde til hun var 92 år gammel, gjennom to franske republikker og to verdenskriger. Selv på sine eldre dager så hun oppsiktsvekkende ungdommelig ut i sine stadig mer moderne klær, og ga også klare instrukser til hva hun skulle begraves i: Svart fløyel. En liten filmsnutt vist i utstillingen, hvor grevinnen står på balkongen i herskapshuset i Paris, synes å bekrefte det man allerede ante: At grevinnens skjønnhet handlet aller mest om stil og tilstedeværelse. Proust beskrev henne slik: “Det finnes ikke en eneste del av henne som eksisterer i en annen kvinne, eller noe annet sted for den saks skyld. Hele nøkkelen til hennes skjønnhet ligger i utstrålingen, og fremfor alt de gåtefulle øynene.”

La Mode Retrouvée – Les robes trésors de la comtesse Greffulhe på Palais Galliera i Paris til 20. mars. Utstillingen vil også vises ved museet ved FIT i New York høsten 2016.  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *